"Hitchcock Blonde"

Hvis Redken eller Schwarzkopf bestemmer seg for lage en hjemmehrfarge og kalle den "Hitchcock Blonde" kjper jeg den p dagen. Jeg synes disse Hitchcock-damene er s kule. Men noenfester seg merenn andre. Og n tror jeg det er p tide finne frem tenringsgutten i seg selv og lage en liste.

1. Eva Marie Saint i "North By Northwest"
Eve Kendall (Eva Marie Saint)leer knapt p sine velfriserte yenbryn nr hun fr vite at Roger Thornhill (Cary Grant) er p flukt fra loven. Men hun innleder snart en flrt som er uhyre velformulert og s direkte at det m ha ftt publikum til gispe i 1959 og som fremdeles kan f en gjennomsnittlig dvd-slave til rette seg opp i sofaen. Og s fr vi ordvekslinger som denne:

Eve Kendall:How do I know you aren't a murderer?
Roger Thornhill:You don't.
Eve Kendall:Maybe you're planning to murder me right here, tonight.
Roger Thornhill:Shall I?
Eve Kendall:Please do.

Saint fikser dette s fint fordi hun er s oppkneppet og classy og kjlig og tilsynelatende nonchalant - en nonchalanse hun kan tillate seg fordi hun, og med god grunn, fler seg rimelig sikker p at Thornhill ikke kommer til rygge unna henne med panikk i blikket.





2. Tippi Hedren i "The Birds" og "Marnie"
Tippi Hedren er versjon 2.0 av Hitchcock-piken: Blond selvflgelig, selvstendig, og elegant, men tekkelig kledd. Hun er mer obsternasig og jentete og full av pfunn enn Saint, men s spiller hun da ogs et langt mindre farlig spill. Hedren er en slags 60-talls versjon av Paris Hilton (bare mye vittigere) oggjr i utgangspunktet ikke noe mer risikabelt enn forske sjekke opp en fyr hun har mtt i en fuglebutikk ved kjre ut p landet for gi ham to fugler i bur. Synd for henne at det er nettopp p den lille ya i Californias Bodega Bay noen tusen spesielt morderiske krker og spurver bestemte seg for sl til akkurat den kvelden. Hedren har delt kritikerne, men hun har n noe friskt og smfrekt ved seg som gjr at hun alltid er morsom se p. Det syntes Hitchcock ogs, som formelig forfulgte henne da de jobbet sammen. Og jo, s er hun faktisk moren til Melanie Griffith.





3. Kim Novak i "Vertigo"
Mystisk blir enda mer mystisk i "Vertigo". Kim Novak er litt kjedelig som den h, s melankolske og gtefulle Madeleine Elster, som er litt humrls og som snakker om at hun m d hele tiden, gjerne mens hun sitter med blomsterbuketter i fanget og retter et slrete blikk mot romantiske malerier som visstnok har en voldsom betydning. Men Novak overrasker nr intrigen blir avslrt som srs mindre mystisk enn James Stewart frst trodde, og nr Novak dukker opp p nytt og i en rolle som er mye mer levende og lett bli glad i enn gjenferdet fra begynnelsen. Det aner oss dog at Hitchcock selv, med sin forkjrlighet for de pene og kalde og fravrende, ville foretrukket den frste. Kanskje han og Eirik Stub ville hatt mye snakke om.





4. Ingrid Bergman i "Notorious"
Litt i tvil n. Bergman er ganske kul i "Notorious". Men som vanlig med Hitchcock handler dette om "mann mter kvinne/mann misforstr kvinne", og dette er ikke den mest interessante av omdreiningene. Rollen i seg selv er litt kjedeligere enn de andre, og Bergman fr ikke legge for dagen samme rekkevidde som Novak. Men filmen er spennende, da.





5. Janet Leigh i "Psycho"
Leigh kommer langt ned frst og fremst fordi hun fr spass kort tid p lerretet, men Marion Crane er en morsom, forbrytersk rolle som lett kunne vrt hovedperson i en hel spillefilm. Leighs nesten gutteaktige, uskikkelige ansikt passer godt, og hun er og blir mer engasjerende enn ssteren Lila (Vera Miles). Samspillet mellom henne og Anthony Perkis er deilig og snurrig.





6. Grace Kelly i "Rear Window" og "Dial M for Murder"

Jeg kan ikke noe for det. Jeg synes Grace Kelly ligner p Vendela Kirsebom. Og jeg synes aldri hun er noe srlig interessant se p film. "Rear Windows"-rollen hennes er en av Hitchcocks mer intetsigende kvinneskikkelser, og selv om "Dial M for Murder" er fingernemt konstruert, er Kellys rolle ogs her litt for mye av en vag heltinne. Kelly tilhrer disse vakre skuespillerne som kunne trengt en ordentlig ondskapsfull rolle - de litt dlle, regelmessige trekkene som s ofte blir kjedelige hos tekkelige hovedpersoner, kan bli fascinerende p en karismatisk femme fatale med onde hensikter, eller som i alle fall kommer bittelitt p kant med loven. Jeg ville ikke byttet ut Janet Leigh, men for Kellys egen skyld burde det egentlig vrt hun som spilte Marion Crane.






Dette skrives etter en dag hos Toni & Guy som har resultert i en litt dypere vinterfarge og den litt vemodige erkjennelsen at jeg n er alt annet enn Hitchcock Blonde. Men jeg tror det var den riktige gjre. Det er bare innse frst som sist at ikke alle kan vre Tippi Hedren.
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits