Ja de kan!

Etter et langt r er amerikanske So You Think You Can Dance i gang igjen i USA, en pleasure som fles svrt lite guilty. Selv om en liten stemme sier at det ikke er s idyllisk i virkeligheten, er det noe i meg som liker programmets Pollyanna-holdning og insistering p fremstille de unge og hpefulle som pne og idealistiske, snille jenter og go'e gutter. Og ikke minst lar SYTYCD (som det heter blant oss kjennere) aldri oppmerksomheten svinge altfor lagt vekk fra det sentrale: De kan danse.

Forrige lrdag skrev kollega Kjartan Brgger Bjnesy i Magasinet om frustrasjonene over audition-tv der alt handler om se alminnelige mennesker prve gjre ting som virkelig burde vrt overlatt til profesjonelle. Jeg kan bare si ja og amen og legge til at det er nesten like irriterende se mennesker som egentlig kan noe, gjre alt mulig annet, som eksempelvis bitche bak ryggen p hverandre og krangle om hvem som har tyvlnt tamponger. Hver gang jeg har vrt innom "Stylista" er det en eller annen jente i singlett der som hyler i munnen p en annen. Jeg har gitt opp tanken p noen gang f se et klesplagg der.

Det Kjartan kaller audition-tv kan iblant flyte noen meter p den amatrmessige sjarmen. De var noen hyggelige yeblikk i de frste sesongene av Idol der du kunne se hvordan keitete sekstenringer p noen uker ble trygge og rakryggede. Det minnet meg om noen fine opplevelser fra tidligere. Da jeg var seksten var jeg og en venninne dramaleder for en gjeng ungdomsskoleelever som i begynnelsen hadde akkurat null respekt for to idealistiske jenter som oss, og p videregende var jeg sjef for tredje klasses teaterprosjekt. I begge tilfeller husker jeg det som nesten rrende se unge, usikre mennesker gjennomg en forandring, vge komme ut og by p seg selv, f tro p prosjektet, trre ta en scene og vre uttrykksfulle og store i bevegelsene. Men det er klart det gjr mest inntrykk p dem som kjenner dem fra fr. Og det er begrenset i hvilken grad slike prosjekter tler kringkasting for et strre publikum.

Men disse danserne som har tilbrakt gudvethvormange timer p lre ta salto med spagat mens de danser salsa i stedet for ligge p sofaen og spille Need for Speed er vel verd f med seg. For den som mener pinsesol er for pingler og nsker seg noen minutters pur underholdning, anbefaler jeg auditionene til:


Bare hyggelig. Det var da s lite.


UPDATE: Og denne! Denne! Selv om YouTube ikke helt yter Robert rettferdighet.

n kommentar

Line

05.06.2009 kl.15:11

For meg er det strste problemet med SYTYCD at jeg ikke forstr dans. De jeg liker fr slakt og de jeg synes er dryge roses opp i skyene. Etter hvert blir jeg lei.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits