A man's world

"Pulp Fiction" en kveld og "The Wild Bunch" en annen. Flte meg veldig barsk etterp. Eller hadde i alle fall et sterkt nske om vre det.

Da Quentin Tarantino holdt workshop under Cannes-festivalen i fjor, nevnte han "Wild Bunch"-regissr Sam Peckinpah som en av yndlingsregissrene sine. Det er ikke noe vanskelig se hvorfor. Peckinpahs film er nktern og nedp, med lange og usentimentale skytebonanzaer som vakte furore i 1969. Det er nesten stt lese de storyde anmeldernes beskrivelser av "den mest blodige filmen som noen sinne er laget". En "Kill Bill"-blasert fjortis i dag ville knapt leet p et yenbryn. Men mest liker jeg Peckinpah-mten p grunn av tristheten.

Revolvermennene i hovedrollen er knapt helter. De er voldelige menn som i liten grad reflekterer over om det de gjr er rett eller galt. Men de har en kode, en lojalitet, de insisterer p g ned med flagget til topps og skyteren i hnda selv etter ha ndd en alder der de knapt klarer holde seg opp hesten. Og de er langt foretrekke fremfor representantene p den nye tiden som puster dem i ryggen: De sadistiske barna som slilpper en fanget skorpion oppi en maurtue for la den pines ihjel, de vulgre dusrjegerne, eller den oppfarende og psykopatiske general Mapache som fester grepet om norddelen av Mexico. Uten snakke for mye eller vise for mye flelser ser revolvermennene den nye tid komme med like deler forakt og vemod.

vlcsnap1214407

vlcsnap1217051

vlcsnap1217910

"Pulp Fiction" er blitt kalt en moderne, tarvelig film noir. N tenker jeg mer at det er en moderne, tarvelig western. Filmene har langt flere likheter enn at de begge fikk mye gratis pr p grunn av antall liter spilt filmblod. Ingen av filmene har helter. Begge skildrer menn som lever utenfor loven og den alminnelige moral, som driver rundt fra skuddveksling til skuddveksling og beholder en tilforlatelig mine gjennom kuleregnet. De er ikke gode mennesker, og blir ikke bedre i lpet av filmen. Men de har det ikke noe bra heller. Og uten at regissrene gjr noe strre nummer ut av det, viser de hvordan de biter seg merke i de f yeblikkene der disse lsrevne mennene finner noe holde seg fast i et par sekunder, noe minnes med en viss glede og kanskje mhet. John Travolta prver overbevise sitt eget speilbilde om at han m se til ha seg ut av huset til Uma Thurman fr dette gr galt. William Holden legger taust fra seg det han har av penger hos en prostituert med et lite barn fr han gr ut og gjennom gatene, i sakte film slik bare en ekte westernhelt kan, for mte en blodig skjebne som innebrer et maskingevr og det som fles som to tusen statister, som tok fjorten dager og ti tusen lsskudd filme. Scenen vises forvrig i bakgrunnen til en nyere og langt kaldere film, "Natural Born Killers".

vlcsnap1321603

vlcsnap1324045

Kvinner er det ikke mange av i disse filmene, bortsett fra en og annen hore eller madonna i bakgrunnen, og Uma Thurman som en frapperende blanding. Dette handler om forhold mellom menn - og interessant nok beholder disse karene lojaliteten overfor hverandre, selv om de trkker over alle andre grenser i livet. Tarantino har vrt inne p samme tema fr, med ekstremversjonen Mr Blonde, som m kunne kalles en selektivt sentimental psykopat, i "Reservoir Dogs". S en kan jo bli litt engstelig for hva dette sier om menn og det de holder hellig. Men s lenge det blir bra filmer av det, er det egentlig ikke s farlig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits