Ooooh!

Det er livsfarlig glede seg til en Tim Burton-film. Varianter av det samme skjer hver gang: Fyren stabler p bena en yrende og eventyrlig verden som kan ta pusten fra hvemsomhelst, og s tuller han seg bort dramaturgisk litt over halvveis i filmen og ender med en uinspirert og rotete slutt. Det vil si, "Charlie og sjokoladefabrikken" fltes uinspirert fra begynnelsen.

Men se p dette! Er det ikke kriblende deilig?

Det er smtt bekymringsverdig at Burtonlar Tweedledee og Tweedledum er spass karikerte. For mange animasjonsfilmer velger gjre bde mennesker og dyr overdrevne og overtydelige i kropp og ansikter, jeg hper Burton holder seg i skinnet (som er noe han forvrig ikke er spesielt god til). Men ellers ser det aldeles fabelaktig ut. Jeg trekkes srlig mot de uttrykksfulle ansiktene til rosene Alice gr forbi, og soppene i skogen bak porten. Det er noe med magiske skoger, de vekker en slags kilende fryd som ellers er forbeholdt sm barn med bildebker, og Burton fr dette til bli et sted man vil vre nettopp ved lasse det ned med detaljer, slik at skogen hans bde vekker til live den gamle flelsen av litterre eventyr og samtidig fremstr som srpreget og urburtonsk.

Og s har han jo med seg Johnny, da.

johnny depp

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits