Obama og Iran

Vinklingen p Aftenpostens artikkel om Obama og valget i Iran er grenselst irriterende. Det fremstilles som om prestestyrets reaksjoner mot demonstrantene i Iran har direkte sammenheng med at Obama har vrt noe mer imtekommende overfor Iran enn sintriggerhappy forgjenger. "Den hpefulle demokraten ville markere et brudd med George W. Bushs konfrontasjonspolitikk. S langt har lite gtt etter planen", skriver Anders Nordstoga.

WTF? Det er jo nettopp Obamas brudd med konfrontasjonspolitikken som gjr det vanskelig for regime i Iran tegne ham som den store Satan, v. 3.0. I et land som har opplevd gjentatte ganger at USA blander seg i dets interne anliggende, p mest eksplisitt vis da CIA bidro til styrte Mohammed Mosaddeq i 1953, er et brysomt USA som en rd klut for flere enn de konservative.Obama hjelper ingen, aller minst demonstrantene, ved siat han sttter dem. Det virker ogs strategisk helt riktig tenkt av demonstrantene at de benytter religise og tradisjonelle symboler og rop i markeringen mot regimet. Det siste de trenger er at prestestyret finner en grunn til stemple dem som forrdere - i strre grad enn allerede gjres.

Da er det mer spennende lese Washington Posts faste kommentator, E. J. Dionne, som i en interessant tekst tar opp hvordan vestlige liberalere i forskjellige roller m reagere ulikt p opptyene i Iran. Dionne skriver:

"In fact, Obama was right to exercise caution, both because the United States should not imply false promises to the regime's opponents that we won't be able to keep, and because our embrace could, indeed, hurt them. And, paradoxically, European political leaders have been outspoken in support of the Iranian democrats precisely because Obama's restraint gave them room to act independently.


But if Obama, as the leader of the U.S. government, has to exercise great care in calculating his moves, rank-and-file progressives and liberals outside the government should be unwavering and unabashed in championing the Iranian push for freedom".

S, hvis noen lurer, jeg heier p dem i grnt, og jeg heier p presidenten som er smart nok til bare gjre det samme inne i seg.

***

UPDATE: Joe Klein, som kan masse om regionen og nylig er vendt tilbake til USA etter et besk i Iran for observere valget, er inne p mye av de samme tankene p TIMEs blogg Swampland. Han har flere poenger:

"The protesters admire our freedom, but they are appalled--and insulted--by our neocolonialist condescension over the past 50 years. The reformers, and even some conservatives, consider Ahmadinejad the George W. Bush of Iran--a crude, unsophisticated demagogue, who puts a strong Potemkin face to the world without very much knowledge of what the rest of the world is about. This was an anology that came up in interview after interview, with reformers and conservatives alike."

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits