Ideologi og virkelighet

Kollega John Olav Egeland, han med den hylydte latteren og den gylne pennen, kan vanligvis ikke gjre noe galt i mine yne. Likevel er jeg mildt uenig i det han skriver i Dagbladet i dag, under den dystopiske overskriften "Reisen til en ny natt", der han advarer mot "det nye hyre", som vil "bruke menneskenes ulikhet til undergrave likeverdet". Som en del av de ideologiske okkupasjonsstyrken nevner han forskeren Asle Toje, forlagsredaktr Halvor Fosli og Harald Eia. Sistnevnte skal til hsten starte en tv-serie som gr inn i biologiens og evolusjonens rolle i forme oss mennesker, en rolle Eia tror er undervurdert.

N hrer det med til historien at hver gang jeg hrer ordet ideologi, kjenner jeg i alle fall et lite rykk i hnden i retning pistolen. Selvsagt skal vi vre bevisst p hva som er overbygningen for vre meninger, og i hvilken generell retning vi mener verden s smtt br sige. Men man skal vre forsiktig med blande verden slik man nsker den skal vre og verden slik den er, idealisme og pragmatikk, i alle fall hos andre. I innvandringsdebatten er det mye grums og fordekthet som br settes skelys p, og som virker motivert av en ideologi, bevisst eller ubevisst, som kanskje ikke tler flombelysning. Men at Eias tanker om at mennesker muligens er mer styrt av naturen enn vi liker tro, settes i samme bs som kulturell og rasemessig intoleranse og har snev i seg av det perverterte tankegodset som brakte verden ut i 2. verdenskrig, virker feil. Snarere virker denne typen prosjekter som en konsekvens om at den som setter det i gang har stoppet opp, sett p verden rundt seg, og spurt seg om virkeligheten virkelig stemmer overens med det som er blitt forfektet. Det er tanker det m vre lov utforske.

Selvsagt er mennesker like mye verd. Selvsagt er det et ideal at vi alle skal f en grunnleggende dannelse, i hjemmet og i skolen, som gjr oss i stand til delta i et demokrati. Men vi er jo ikke like, og hvis vi insisterer p tro det, hvis vi ikke tillater biologiske forklaringer p hvorfor vi er som vi er og handler som vi gjr, tror jeg vi kan gjre mange mennesker mer ulykkelige.

Jeg har en venninne som er psykolog. Iflge henne er det meste av psykologiforskningen samtstemt i at det er betydelige forskjeller p kvinner og menn. Naturligvis finnes unntak, bttevis av dem. Men menn er i det store og det hele langt bedre til logiske oppgaver og matematisk tenkning. Kvinner har langt hyere emosjonell intelligens og er flinkere til forst hvordan personen som sitter overfor dem egentlig har det. Iflge min venninne br samfunnet, og nringslivet, lre seg verdsette den kvinnelige intelligensen hyere, snarere enn at vi later som den ikke finnes. Tross alt er det ikke vanskelig argumentere for at det kan vre en vel s stor fordel i livet vite om personen foran deg er tilfreds eller ulykkelig, som kunne lse den vanskeligste av iq-oppgavene i Dagbladets lrdagsmagasin. Nevnte venninne fortalte ogs at hun har en rekke kvinnelige klienter som er dypt fortvilte fordi de er s mye mer flsomme og ustabile en kjresten eller ektefelle. De klandrer seg selv. Hvis det n er slik det er - ville det ikke vre fint kunne lfte den stenen av skuldrene deres, og si til dem at dersom mlet ditt virkelig er vre mindre flelsesbasert, s vil du sikkert klare det, men du vil trolig mtte kjempe mer for det enn mannen din m. Fordi det flsomme er noe du er disponert for

Samme frustrasjon har jeg kjent p mange ganger nr det gjelder skolepolitikk. Hyres mer kommersielle tenkning, politikken som gikk ut p belnne studiesteder for antall produserte studiepoeng og s videre, har alltid sltt meg som svrt vulgr. Unge Hyres tanker om dele skolelever inn i klasser har jeg derimot sans for. Jeg glemmer aldri hvor lang tid jeg brukte p forklare medelever p barneskolen forskjellen p nominativ og akkusativ - det var ikke en tankegang de forstod. Hvor usikre m ikke de ha blitt av sitte i samme rom som meg, og de andre som forstod grammatikk like lett som meg, og hre oss svare og forklare samtidig som det som ble sagt gikk rett over hodet p dem? Ville det ikke vrt bedre om de kunne f undervisning p sitt niv, i et rom der de ikke trengte fle seg s dumme - og at de av oss som var nysgjerrige og ambisise og utlmodige fikk armslag og oppmerksomhet til bryne oss litt intellektuelt? Men med en jeg murrer om at vi holder flinke folk tilbake i Norge, fr jeg hre at "jammen de flinke klarer seg uansett", at dette vil vre skape forskjeller og dyrke eliter. Men vi har ikke noe problem med elitedyrking nr det gjelder olympiske gullmedaljevinnere og musikere i verdensklasse, vi har ikke noe problem med forst at de trenger stimuli, inspirasjon, og trening, trening, trening. Men nr det gjelder intellekt, er det som om vi ikke nsker se forskjellene, fordi vi vil s inderlig gjerne at alle skal vre s like som mulig - og hvem vet, kanskje gr vi glipp av en nobelprisvinner i konomi, eller en forsker som kunne funnet viktige vaksiner og medisiner, fordi vi ikke vget se forskjellene, gi oppmerksomhet til de flinke, og srge for at de opparbeidet seg disiplin, ambisjoner, og stolthet over vre den de er.

Og nr jeg skriver dette, er det ikke som et del av et hyreprosjekt. Jeg har aldri stemt til hyre for venstre, for si det p pussigst mulig mte. Det er ikke ment ideologisk. Og jeg ville hylt hyt og lenge om noen plasserte meg i samme bs som de mest innvandringsfiendtlige stemmene der ute, eller anklaget meg for utnytte forskjellene mellom mennesker for gi en gruppe, min gruppe, makt og innflytelse. Det har rett og slett med gjre at jeg ser rundt meg, og jeg synes ikke alltid verden er en slik bugnende blomsterdal av likhet som mange skulle nske. Og jeg tror resultatet, hvis vi i for stor grad fornekter dette, kan bli stagnasjon samfunnsmessig og smerte for den enkelte som ikke klarer bli akkurat det han eller hun nsker. Jeg er helt sikre p at det er mange der ute som kan anfre gode argumenter mot meg. Men jeg hper i s fall sterkt de er basert p pragmatisme, p observasjoner, p hndfaste utprvninger av teorier, i stedet for ideologi, eller den hyspente versjonen av ideologi som kalles nsketenkning.



UPDATE: Alle som er i tvil om at mennesker kan vre ordentlig primale, oppfordres til skru p MTV og flge med p den frste hip hop-videoen som dukker opp.

4 kommentarer

Ellen Skjold Kvle

06.07.2009 kl.08:54

Dette var et svrt godt innlegg, Nete. Praktfullt.

J

09.07.2009 kl.13:58

Dagbladet m sette av en kommentarplass til deg snart, dette var strlende skrevet - og p sin plass.

Inger Merete

09.07.2009 kl.15:34

S ste dere er. Tusen takk.

Linn

16.08.2009 kl.19:07

Oi, dette var fengende. Godteri for intellektet. Fortsett:)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits