Vals med Wade

Av de kommersielle koreografene der ute fr jeg stadig mer sans for Wade Robson. Jeg ble smsjokkert over finne ut at han var bare 26 r - av en eller annen grunn forventer man at et og samme menneske bruker flere r enn som s p vre backupdanser for Michael Jackson, koreografere og regissere flere av turnekonsertene og videoene til Britney Spears, jobbe med Disney og Cirque du Soleil, f sitt eget tv-program (The Wade Robson Project) samt koreografere for ymse andre danseprogrammer, hvorav han har gjort seg mest bemerket p amerikanske So You Think You Can Dance. Sistnevnte har innbrakt ham to Emmy-priser, selv om det ikke kanskje er innenfor det dansemessige Emmy-juryen er mest troverddig.

Grunnen til at Wades koreografier fester seg i minnet, er at han ofte ligger farlig nr det overdrevet gotiske og eventyrkitschy - men alltid blander det vakre med spass mye som er kantete, rart, uventet og nesten heslig at det ikke blir klamt. Musikkvalget er alltid inspirert - blant annet har Robson en forkjrlighet for store personligheter med skurrende stemmer, som Tom Waits og Roisin Murphy.

Her er en en gjesteopptreden, dessverre i ganske drlig opplsning, fra amerikanske "Skal vi danse":


Jeg er ogs svak for den ste innbruddstyvdansen hans:



Jeg liker ogs deler av, om ikke helt hele, av den mye omtalte kolibridansen som Robson vant en Emmy for. Den beveger seg iblant over i det sentimentale, men har noen aldeles nydelige linjer:




Eller hva med zombiedansen til Roisin Murphys "Ramalama Bang Bang" fra "So You Think You Can Dance", selv om denne var hakket bedre da den ble spilt inn p ny med frre dansere til showets program nummer 100:






Tidvis minner denne koreografien om en gotisk rokkokoversjon av Michael Jacksons "Thriller"-video.

Jeg har alltid vrt fascinert av hvordan visse farger og former gr sammen i en slags "stemninger", som jeg tror er relatert til det begeistrede, svermeriske og ukritiske forhold man hadde til eventyr som barn. Selv fler jeg fremdeles at en kong Arthur-romantikk kommer snikende innover meg hvis jeg ser ryttere som ferdes gjennom en lvskog kombinert med bygninger og gjerder i grovt tilhugget sten og faner og telt i sterke farger. P samme mte fr jeg en 1001-natt-flelse i hele kroppen hvis jeg snubler over kombinasjonen av en viss type farger, si dyp bllilla, gull og turkis, med former som minner om snodde trn og halvmner. Trolig er dette skapt av et forkjrlighet for illustrasjonene i 1001 natt-samlingene samt en sommer der jeg s Disneys Aladdin kanskje tolv ganger fordi en venninne av meg hadde noe p gang med en gutt i klassen min og vi mtte se p film hele tiden s de kunne sitte i sofaen og holde hverandre forsksvis i hendeneog den eneste filmen alle kunne akseptere var Aladdin.

I ettertid har jeg lest Edward Said som peker p hvordan eksotisme og orientalisme er deler av et historisk sett av vestlige fordommer, og ledd litt av den barnlige romantiseringen av fjerne land og riker. Jeg har lrt meg himle med ynene nr skapere av filmer og tv-serier begynner den samme systemet av symboler og signaler for skape kommersielle billigversjoner av det samme - eksempler er den hysterisk drlige "Sinbad"-serien som Tv2 insisterte p sende i r etter r og grusomme casinoromanaktige kjrlighetsfilmer som "First Knight". Men noe i meg mykner fremdeles nr noen klarer skape en verden som er like forlokkende som barndomsfantasiene, som spiller p de samme strengene, som har det samme suset av eventyr, men samtidig har noe som gjr det sreget og interessant. Dette synes jeg Wade gjr nr han bruker geisha-kulturen, rokokkoperioden og, i en dans jeg ikke klarte finne videoer til, havmonstre i en tenkt sump og lar dem kravle rundt til Tom Waits "2.19".

Dette er selvsagt lett tilgjengelige danser, laget tv-programmer, for et publikum som ikke er kjennere og ment n bredt ut. Men den kommersielle koreografien er ogs vanskelig - se bare den enerverende svake koreografien p Britney Spears' "Oops, I DId It Again" - og i tillegg til fortelle oss eventyr er Robson forbilledlig i holde tempoet oppe, bruke store bevegelser, fylle scenen og gjre dansene til medrivende spetakler som kan f noen hver til f lyst til ringe Brdar og underske kurstilbudet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits