Sofistikert film om sofistikert dame

Coco Chanel var tidlig ute med skjnne det. At fremtidens eleganse ikke handlet om henge p seg pynt og detaljer og bevis p hvor mye penger man hadde, men om velge, og velge bort det meste. Om at den som prver for hardt, bare legger sine usikkerheter for dagen - enten det er skuespillerinnen som er blitt ls i fisken, men som insisterer p klemme seg inn i et pinetrangt korsett, eller adelsmannens elskerinne som strutter av diamanter fordi hun vil distansiere seg fra sin mer ydmyke opprinnelse.

Coco var selv fdt i fattigdom og jobbet seg oppover med en umettelig energi, en sterk visjon og en umiskjennelig teft for hvilke menn det var lurt knytte til seg. Og selv om hun etter hvert ferdes i kretser der hun ble sett p med mistenksomhet, fordi hun kom utenfra og nedenfra, prvde hun aldri passe inn, aldri etterligne noen, men holdt fast ved sin egen stil: Enkle, lse klr, ofte i sort, ofte inspirert av herremote. F detaljer, men de riktige. Komfortable plagg som lot kvinner puste og bevege seg. Hun var kort og godt chic. Og det tok ikke lang tid fr det var baronessene som prvde bli som henne.

coco 1



I dag har "Coco Chanel & Igor Stravinsky" premiere i Norge. Jeg triller terningen til en femmer i Dagbladet i dag, og forklarer hvorfor her. Filmen har sine mangler, men jeg lar meg overbevise av hvordan filmen bruker Cocos smak, ogs i interir, til forme sine vakre bilder, hvordan det sorte og hvite i elskeren Stravinskys piano settes mot Cocos sorte og hvite gulv og vegger, og hvordan man som seer forstr at de to fascineres av hverandre selv om veldig lite blir uttalt. I temperament er de ytterst forskjellige, mensom jeg skriver i dag, lar filmenoss forst at bde Chanel og Stravinsky er uavhengige og skapende mennesker, som hrer hjemme i den moderne tid.

chanel
stravinsky

(Anna Mouglalis og Mads Mikkelsen i "Coco Chanel & Igor Stravinsky")


En av de fascinerende sidene ved Coco er at hun var s pragmatisk. Hun stod i med velstende menn og lot dem hjelpe henne med pne nye butikker og utvide forretningen, men bandt seg aldri fast til noen av dem. Estetikken hennes gikk alltid hnd i hnd med at klr skulle vre praktiske og at vesker skulle la kvinner ha hendene fri. Den pragmatismen var kanskje ogs rsaken til at hun ikke hadde noen moralske anfektelser med g inn i et forhold til den tyske offiseren Hans Gnther von Dincklage, som lot henne fortsette jobbe og fortsette bo p sitt elskede Hotel Ritz under nazistenes okkupasjon av Paris. Det frte til r med landflyktighet i Sveits, fr hun gjorde et comeback med 1954-kolleksjonen sin. Det hrer med til historien at Chanel fremdeles er en gte for dem som har skrevet om henne, og mange ser en srbar, foreldrels jente, som var redd for bli bundet til noen og redd for bli avvist, der jeg ser en usentimental forretningsbegavelse. At hun forelsket seg s voldsomt i forretningsmannen Arthur "Boy" Capel er imidlertid et tegn p at ogs Chanel lot seg overmanne av flelser i blant. Hun skal ha falt om da hun beskte stedet der han kjrte seg i hjel i 1919.

Det var uansett fra Chanel og utover at det gradvis begynte bli slik at det var minimalisme som ga status. Ettersom forbrukersamfunnet bredte om seg og alle kunne eie mye, var kunsten velge vekk. Fremdeles er hvor mye rl du har i stua en god sosial indikator. Imidlertid er det verd merke seg at stilen hennes ogs er krevende. Selv om frodige kvinner s ut som muffins i for trange edwardianske korsetter, var ikke dermed lsningen for dem g til den lsere flapper-stilen som Chanels linje bebudet. Som vi ser i tunikauniformerte Oslo i dag, er det ikke alltid heldig nr stoff faller lst ned fra en omfangsrik byste uten markere midjen. P samme mte er det lett elske 20-tallsstilen nr vi ser den p film, men p fotografier fra det virkelige 20-tallet ser vi at det var ganske mange som gjorde seg strre, og mer utflytende, ved flge en mote som i utgangspunktet var uhyre chic. Det er ikke til komme vekk fra at Christian Diors innsvingte new look fra 1947 var kledelig for flere enn Chanel-stilen.

Men med Dior-stilen nr man likevel aldri de svimlende hyder av chic som Chanel legemliggjorde i sine glansdager og som Anna Mouglalis ogs innehar nr den smale, sorte silhuetten hennes skjrer gjennom bildene i "Coco Chanel & Igor Stravinsky". Og s er det jo dette med at uavhengigheten og friheten, som Coco var s opptatt av, neppe gr av moten med det frste.

coco 2

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits