Trudelutt for Tarantino

I anledning premieren p "Inglourious Basterds" i dag, synes jeg det er p sin plass videreformidle noen av sitatene jeg ikke fikk brukt da jeg skrev ut intervjuet mitt med Quentin Tarantino, som stod p trykk i Magasinet for to uker siden. Blant talestrmmen som fosset ut av munnen til Tarantino i Stockholm lot flgende seg utskille:


Om bli filmskaper:
- Da jeg var liten, ville jeg ikke bli filmskaper. Da visste jeg antagelig ikke hva en filmskaper var. Jeg ville bli skuespiller, for skuespillerne er det du ser. Hvis du vil involvere deg i det du ser, vil du bli skuespiller, for det er dem du ser p. Jeg forandret meg da jeg tok skuespillerundervisning. Jeg var ekspert p film og trodde at alle andre var det ogs. Det var de ikke.Ingen av de somgikk i klassen min p skuespillerutdanningen visste noe om film. Jeg syntes de var patetisk uvitende. Og det var da jeg inns det - jeg tror ikke dette er mine folk. Jeg inns at jeg elsket filmer for hyt til nye meg med spille i dem. Jeg ville at filmene skulle vre mine filmer.

Om Brad Pitt:
- Jeg og Brad har alltid nsket jobbe med hverandre. Det er mange skuespillere jeg har hatt lyst til jobbe med. Men rollefiguren m vre riktig. Hva akkurat denne filmen angr, var jeg halvveis inne i manus da jeg tenkte at hey, Brad Pitt ville vre flott i rollen som Aldo. Jeg skrev litt mer - og s tenkte jeg at det ville vre fantastisk om Brad Pittk unne spille Aldo. Da jeg nrmet meg slutte tenkte jeg Jesus Christ, han ville vre perfekt. Hva om jeg ikke fr ham? Han er tilfeldigvis den strste filmstjernen i verden. Og jeg mtte begynne innspillingen med en gang, jeg hadde ikke tid til vente p noen. N hva er oddsen for at dette skulle g bra? Men Brad jobbet ikke p det tidspunktet, og det har seg slik at han ikke booker seg for tre filminnspillinger av gangen, fordi han vil ha muligheten til hoppe p noe hvis det dukker opp godt materiale. S det ordnet seg veldig fint.

Om ville leve i en annen tid:
- Om jeg fikk velge, kunne jeg godt tenke meg vre meg selv i 1971. Det ville vrt fabelaktig. Det var s mye moro i Hollywood p den tiden, det var s kult. vre enda litt yngre og leve i 1968 ville ogs vre utmerket. Jeg er ikke interessert i g lenger tilbake fordi USA ikke ble noe fkkings bra fr borgerrettighetskampen. Da vi vant kampen for borgerrettigheter, ble det ok. Alt fr det er bare rasisme, bare hvite mennesker som styrte alt og fuck'em all. USA begynte leve opp til potensialet sitt fra 1967 og utover.

Om den tyske offiseren som blir drept med balltre av The Bear Jew:
- Han jvla modig. Han er ingen krypende feiging. Hva det vre soldat angr, s er han en stor soldat. Mot skal man ikke le av. De tyske soldatene i scenen p tavernaen er uskyldige. En av dem har nettopp ftt barn og de feirer og det er en glad stund. Og s bare bam bam bam skytes de ned alle sammen, og det er mange koner og kjrester involvert, og det jeg sier er egentlig fuck these collaboratory bitches. Jeg sier det. Men nr det er sagt, er ikke dette abre en skytevelse p store blinker. Dette handler om det virkelige livet, ikke bare kinoheroisme.


Og da fikk jeg jammen anledning til vise dette bildet enda en gang:

quentin og meg 2

IMH: Shall we smile or look mean and cool?
QT: We shall smile and look cool.


Les ogs kollega Vegard Larsens euforiske anmeldelse av "Inglourious Basterds".
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits