Underveldende Upperdog

Kan vi vrssnill snart slippe disse historiene om menn som har det vanskelig med seg selv og verden og som blir frelst av oppofrende kvinner? Om menn som er plaget av sine handlinger eller sine tanker eller sin fortid og finner roen i mte med en myk, akkurat passe morsom og uendelig forstelsesfull kjreste, hvis funksjon i livet er vre en katalysator for mannens kvaler? Kan vi f se kvinner som er interessante i kraft av sine ideer og ikke bare sine flelser? Pretty please with sugar on top?

Dette er kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke klarte sette slik pris p Sara Johnsens "Upperdog" slik andre seere og anmeldere har gjort. Det har gjre med at de to grunnleggende kjrlighetshistoriene slr meg som klisjeer, men ogs fordi jeg ikke tror p lsningene filmen tilbyr. Her gr Axel (Hermann Sabado) rundt og er en manipulerende (men akk, s tiltrekkende) drittsekk store deler av filmen, en som gr til det ganske ekstreme skritt f en kompis til sjekke opp kjresten for finne ut om hun vil vre trofast (det er hun ikke). Faktisk gjr dette den lukkede Axel til filmens uten sammenligning mest interessante hovedperson - og gjr at seeren blir genuint nysgjerrig p hvordan det vil g med jeg-vi-ha-deg-men-jeg-forakter-deg-forholdet mellom ham og hushjelpen Maria (Agnieszka Grochowska). Og derfor er det s uendelig skuffende nr Axels hardhet og problemer med stole p andre knyttes med kjerringknute fast til barndommen i Korea og det opprivende ved miste familien og fraktes ut derfra. Og aldri i verden om jeg tror at alt lsner inne i Axel bare han fr grte litt og ligge litt i skje med den moderlige Maria.

upperdog 1


Det som er spennende her, og som gjr at jeg fremdeles er med p at Sara Johnsen er en spennende stemme i norsk film, er at "Upperdog" er opptatt av makt og viser forhold mellom mennesker som hele tiden er preget av skjevhet. Axel er adoptert inn i et av disse vestkanthjemmene med klirrende lysekroner og veldige, solglinsende plener, og har med seg en viss status gratis derfra - men fler likevel, kanskje p grunn av den etniske arven som gjr ham synlig annerledes fra de andre, behov for stadig kommandere Maria rundt og demonstrere at det er han som bestemmer. Den milde faren (en fin Ole Paus), som ikke har noe bevise p samme mte, ser helt annerledes p situasjonen og er ubekvem med ha hushjelp i det hele tatt. Den hjemvendte Afghanistan-soldaten Per (Mats Sjgrd Pettersen) har opplevd vre hvit soldat med makt over liv og dd i et annet land, og lider nettopp av den grunn.


upperdog 2



Det er et ambisist anslag her som tjener Johnsen til re. Men historielinjene er for drlig utviklet, og ogs Per finner en slags harmoni for lett og for billig, uten at filmen tar konsekvensene av tillpene til hevngjerrighet og sinne hos ham. Til sist koker det ned til en slags st adspredelse i en film som insisterer p en optimistisk slutt. Det hjelper ikke at Pers redningskvinne, den adopterte Yanne (Bang Chau) er en forsmedelig flat skikkelse, filmens minst interessante rolle. Hvorfor det gjres s voldsomt nummer ut av at hun ikke vil treffe den biologiske broren, er umulig forst. Begge kvinnene utvikler seg i det hele tatt lite i lpet av filmen. De er hver p sin mte versjoner av populrkulturens drmmekvinne, som gir gjenklang av mennene mer enn noe annet. Det er ikke ofte jeg sier dette, men det er en formildende omstendighet at de begge to ryker.
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits