Nå vil jeg også si hva jeg mener om fredsprisen!

Altså.

I utgangspunktet ble jeg litt flau. Fikk litt følelsen av at dette var det mest sosialt uintelligente vi kunne gjort. Litt som sekstenåringen som begynner på videregående og prøver blindt og beinhardt å bli bestevenn med russeformannen. Eller litt som jeg selv, da jeg tok mine første prøvende skritt i norsk medieverden og syntes alle rundt meg var så smarte og flinke. Det skulle vært i dag.

Men så skjedde det noe som endret oppfatningen min. Jeg snakket med Mamma. Mamma ble ikke flau da Jagland gebrokket frem Obamas navn, men rørt. Hun tror hun må komme til Oslo og stå å klappe på et eller annet sted langs ruten til Obama i desember. Og hun forklarte meg hvorfor.

Hun ble rørt, sa Mamma, fordi hun tenkte på de internasjonale sammenhengene hun hadde sett Obama i gjennom det siste året, og hvordan han ved hver eneste anledning hadde dyttet verden, gradvis og forsiktig, i retning diplomati og gjensidig forståelse. Og at hun satte pris på at det ble verdsatt. Og etter at jeg hadde tenkt meg litt om, tenkte jeg hun hadde rett. At hvis man legger "det siste året"-biten til grunn, er han antagelig rett mann. At det er bedre å gi en slik pris til et arbeid som er i en vanskelig startfase, i stedet for å lene seg tilbake og zappe mellom de forskjellige variantene av oppofrende, uselviske mennesker og så til sist gi dem en fest de burde hatt fem år tidligere. Sett på denne måten blir hele "fortjener han det"-problemstillingen irrelevant. Fra et aktivistisk perspektiv bør prisen hjelpe mottageren å fortjene den, og spørsmålet om fortjenstfullhet bør dreie seg om prisvinnerens ambisjoner og i hvilken grad de er de mest verdige.


nobel 2



Men hvis det bare er Mamma og jeg og Thorbjørn Jagland som ser på det slik, er fredsprisen problematisk. Og etter mengden latterliggjøring å dømme, er prisen i alle fall så langt en byrde mer enn et boost, en drahjelp ingen tar alvorlig fordi de føler den er useriøs. En av de mest sarkastiske Nobel-kommentarene - den er egentlig litt for sarkastisk til å være morsom - er skrevet av Yoni Brenner i New York Times og ser for seg at Obama spør: "After all, why would a fjord meddle in geopolitics, let alone potentially undermine an ambitious but still-fragile legislative agenda for the sake of a hollow liberal gesture??". Joe Klein i TIME, som er en jeg nesten alltid leser med stor glede, skriver om "the whiff of condescension" etter offentliggjøringen, og New York Times' politiske vismann Adam Nagourney mener at "Whatever the case, the White House clearly hopes that this is one celebration where the congratulations do not go on for too long". Av tekstene jeg har lest synes jeg Dan Balz' i Washington Post var fin og balansert:

 "The Nobel Peace Prize committee validated President Obama's standing as an international superstar who has transformed America's image around the world. Obama may now spend the rest of his administration trying to turn the lofty ideals that brought him the prize into concrete results on the many intractable problems still before him".

Om du har klikket "ja" eller "nei" på de uttallige nettavstemmingene om dette var fortjent eller ei, sjekk ut Anders Giævers kolleksjon av karikaturer fra amerikansk presse som tar for seg nobelpristildelingen.

Og, som min gamle venn og elevrådsleder fra Eiker videregående og nyslått leder av finanskomiteen Torgeir Micaelsen har foreslått:  Pass på å sjekke opp en singel stortingsrepresentant før desember. De har faste seter på orkesterplass.



UPDATE: Joan Walsh i Salon.com mener også det var riktig å gi prisen til Obama, og argumenterer godt.

4 kommentarer

Khadija Ehsan

11.10.2009 kl.17:54

Enig!!

Tone

11.10.2009 kl.20:59

Jeg er på lag med deg og mamman din og Jagland. Første tanke: Søren, det var for tidlig. Andre tanke: Men. Det var sannelig fortjent. Tredje tanke: Nå blir det bråk.

Inger Merete

11.10.2009 kl.22:31

Flott, da er vi fem! Jeg er sikker på at vi skal klare å overbevise verden, en etter en.

Line

12.10.2009 kl.11:30

Jeg er også med.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits