Og religion og sånn

Jeg vil virkelig være tolerant overfor alle. Jeg mener det. Jeg vil forstå og respektere alle som er religiøse. Men iblant får jeg bare lyst til å si noe sånt som dette her:




Det slutter ikke å forbause meg at religion fremdeles står så sterkt, etter at vitenskapen har forklart så mye av det som fremdeles ble sett på som ledd i en guddommelig planlagt verden og menneskene har vist at moral finnes selv om den ikke er begrunnet av noen høyere makt. Jeg tror det sier noe om frykten for å dø, og frykten for at livet skal være meningsløst. Selv har jeg ikke noe problem med at livet er meningsløst. Noe annet ville vært bisarr, vanskelig å forklare og forsvare både logisk og etisk. Men jeg er veldig glad for at det er andre som fremdeles synes tanken er vanskelig å forsone seg med. Ellers ville vi knapt hatt en eneste Woody Allen-film.

Samtidig hopper jeg fremdeles når som helst opp på barrikadene for undervisning i bibelhistorie i barneskolen. Der vet jeg ikke om Hitchens ville være enig med meg gitt. Det handler om at vi skal vite hvor vi kommer fra, ta referanser i litteratur og billedkunst, og gjenkjenne at dilemmaene våre ofte ligner på hverandre selv om vi lever høyst ulike liv. Dantes "Gudommelige komedie" og Malorys "Morte d'Arthur", fra 1300- og 1400-tallet, er dypt religiøse tekster som er direkte rørende i sin skildring av menneskenes kamp for å nå opp til de altfor høye idealene som er satt for dem, av spenningen mellom de jordbundne og driftsstyrte dyrene hovedpersonene til syvende og sist er, og de rene, englelike vesnene de gjerne vil være. Jeg gråt da jeg leste Undsets gjendiktning av "Morte d'Arthur" første gang som liten, og jeg kan fremdeles bli blank i øynene av den harde strebenen i et univers som dyrker det strenge og fromme. Selv om jeg på ingen måte tror på det samme som dem.

Det at vi skal dø jobber jeg fremdeles med, forresten.
Stikkord:

3 kommentarer

Filip Roshauw

20.10.2009 kl.15:18

Hmm, jeg mener å ha lest at Hitchens mener at et hvert fornuftig menneske bør ha lest bibelen (selv om han nok ikke ønsker seg kristendomsundervisning i skolen).

Spiritistene

28.10.2009 kl.00:34

Religion er en feiring av livet. Jeg tror på Gud ikke på tross av at det er absurd, men FORDI det er absurd. Her er jeg altså helt på linje med Tertullian.

Spiritistene

28.10.2009 kl.00:36

Den absurde kunsten er jo tross alt den beste kunsten. Er det ikke da bare naturlig å like religion? Finnes det noe mer absurd kunstverk enn kristendommen/Bibelen?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits