Christopher Walken leser The Raven
Edgar Allan Poes "The Raven" må stå som det beste eksempelet på den romantiske 1800-tallsgotikken. Død? Check. Kjærlighet? Check. Adskillelse? Check. Skrekkeffekter, skygger og kontraster? Check. Bleke unge kvinner som fortelleren aldri vil få? Check. Og i tillegg til alt dette er det altså formelt sett en fryd i måten det fyller ut Poes komplekse rimsystem. Da jeg var student var det en gang en fyr som insisterte på å fremføre hele på et nachspiel. Det var ikke en spesielt god idé. Men Christopher Walken kan fremføre "The Raven" herfra og til evigheten for min del.
Takk til @barstein for link.
Takk til @barstein for link.
