Lag på lag

Det sikreste tegnet på at tingen du vurderer å kjøpe er i den lavere halvdelen av eksklusivitetsskalaen, er at prislappen, eller strekkoden, er limt rett på.

 

L?Oréal har kanskje Eva Longoria og Milla Jovovich på lønningslisten, og de lover deg kanskje vipper som skyter ut fra øyelokkene dine som springblad. Men snu rundt på den sorte lille hylsen på H&M, og der har du det. Strekkoden. Og et stygt merke etter limet dersom du prøver å rive av lappen.

 

Alle vet at de ordentlige sakene kommer i eske. Det er ikke sikkert vippene dine blir voldsomt mye sortere eller lengre, men du får i alle fall en gullskimrende innpakning og en liten papirlapp som forklarer deg akkurat hvilke mirakler den lille tingen til tre hundre kroner vil utrette for deg.

 

Jo høyere pris, jo flere lag. Da jeg nylig skiftet fra Brilleland til Krogh Optikk, var det slutt på plastposene. Nå får jeg med meg brillende og linsene mine i en pappose med stoffsnorer og et sløyfebånd som holder den sammen.

 

Noe av det første vordende markedsførere lærer, er når vi kjøper noe dyrt, betaler vi ikke bare for varen, vi betaler for følelsen av å ha unnet oss noe spesielt. Aldri har jeg fått dette tydeligere demonstrert enn da jeg i et øyeblikk av planlagt galskap kjøpte en Chanel 2.55-veske, og etter å ha dratt kortet fikk vesken overrakt i en pose, i en eske, med sløyfebånd rundt, pyntet med en hvit rosett, i en pose med ny runde rosetter og sløyfebånd. Så spurte den draktkledde damen bak disken i Venezia om jeg ville bli med opp og se høstkolleksjonen. Så fikk jeg et glass vin og ble plassert i en sofa mens damen kommenterte klærne som ble vist frem for meg på en storskjerm.

 

Det var fint. Men vesken var så utsøkt at jeg ville betalt alle de pengene med glede om jeg så hadde fått den i en ICA-pose.

 

Men det hadde jeg ikke hjerte til å si.




(På kornet-spalte mandag 2. november, nok en variasjon over et sentralt tema i mitt liv)

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits