Musikktagget, gitt.

Av Line.

Oppdrag: "List seven songs you are into right now. No matter what the genre, whether they have words, or even if they?re not any good, but they must be songs you?re really enjoying now, shaping your life".

S da m man til pers.

Miles Davis: So What. Sjelelig fuktighetskrem fra verdens mest sofistikerte plate. Den har holdt seg p spillelistene etter jeg skrev blogginnlegg om den for noen uker siden og opptrer ofte i kvelds-/rdvins-/sofasammenhenger, som regel fulgt av

Tom Waits: 2.19
. En drug av en lt. Umulig holde seg unna lenge av gangen. Kanskje er det fordi jeg har sett Wade Robsons Neptun-koreografi til at jeg tenker den kommer fra havbunnen, med den dype, dumpe rytmen og den r, tkeaktige atmosfren. Og det er noen voldsomme lengsler og drifter som ligger halvslumrende der nede i mrket. En melodi som har holdt seg p repeat i enda flere r er

The White Stripes: My Doorbell. Ok. Jeg tilstr. Nr jeg hrer denne, knytter jeg automatisk hnden og holder den foran munnen og rocker rundt i stua og ser for meg en rockestjerneversjon av meg selv p en eller annen stooor scene. En gang, p et nachspiel eller noe, sent, sent p kveld, foran et hjemmepublikum med hy promille, er jeg ndt til prve. Ellers begynner jeg uavvendelig bevege meg til

Movitz: Fel del av grden. Noen ganger m man g omveier i livet. Disse deilige svenskene fikk jeg med meg fordi de ble plukket opp av Stephen Colbert og spilte p showet hans fr plata deres var f p iTunes. "Kulturelt selvsikre", skrev min venninne Maia da jeg sendte henne linken, og jeg er helt enig. Det er en teft der som er sjelden vare. Det samme m jo kunne sies om

Lou Reed: Walk On The Wild Side.
Dette er trikkemusikken min om dagen. Har alltid likt blandingen av den dovne rytmen og r teksten. Og s oppdaget jeg i en sofa p Caf Sr for flere r siden at den er forbausende bra kysse til. Er det sykt? Nr kyssingen er over er det kanskje p tide hre p

Monica Zetterlund og Bill Evans: Some Other Time.
"Waltz For Debby"-platen til Monica Zetterlund og Bill Evans er en av de fineste platene jeg vet om. N er det andre melodier derfra jeg spiller oftere, kanskje aller oftest den utskte versjonen av "It Could Happen To You". Plateversjonen er dessuten bedre. Men teksten til "Some Other Time" treffer noe i meg. Den er s m og myk og trist, og med dette fine blikket p livet, som bde er vemodig og bevisst p vikeligheten, bde distanert og nrt og fullt av flelse. Kanskje treffes vi igjen. Kanskje kommer det flere muligheter. Kanskje ikke. En tekst som ogs har ftt en litt annen mening for meg i det siste er

Yael Naim: Toxic. Det var coverversjonen sin.


Line, Kan vi ikke gjre det samme om et r og se hva vi hrer p da?


monica zetterlund

white stripes

Stikkord:

n kommentar

Line

09.11.2009 kl.09:10

Absolut! N skal jeg spotifye opp de av sangene dine jeg ikke har hrt og dermed fr jeg opplevd noe nytt i dag ogs. Slikt er fint.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits