Mannen ved det digitale tegnebordet

Dette gode intervjuet med Pixars ledende produksjonsdesigner Ralph Eggleston er verd lese. Eggleston snakker om jakten etter en slags troverdig ikke-realisme, motstanden blant de gamle gr eminensene som fremholder at ingenting av animasjon i dag kan mle seg med den hndlagde "Snehvit", og hvordan storyboardtegnerne var s viktige for tidligere tiders storproduksjoner som "Tatt av vinden", fordi alt som syntes innenfor kameralinsens rektangel mtte lages fra bunnen av etter nyaktige tegninger - og hvordan disse kunne brukes til lade bildene med mening.

Mest interessant synes jeg det er lenger ned i intervjuet, nr Eggleston forteller om tankene bak bildene i "Finding Nemo" og "Up". Om "Finding Nemo" sier han:

I starten av filmen skal det fles som om fiskene er trykket ned til bunnen av korallene. Dette som et grep for underbygge Marlins overbeskyttende holdning til snnen. I det Nemo tas til fange, trekker Marlin helt opp til overflaten, for deretter synke dypere og dypere i jakten p Nemo. Parallelt med denne nedadgende bevegelsen blir vannet stadig mer uklart og ugjennomtrengelig. Jo nrmere han kommer Nemo, desto nrmere er han ved gi opp.

nemo



Nr han forteller om "Up" gr han inn p det komplekse forholdet til virkeligheten som gjenskapes:

Nr de s p bildene av fjellplatet som Carl Fredricksen skal bestige i filmen, gjorde proporsjonene at jungelen som omslutter fjellet fremstr som et grnt vegg-til-vegg-teppe. Dermed mtte de skape tekstur som gjr at trekronene synlige i alt det grnne. I virkeligheten ville en slik effekt i et fotografi har krevd gigantiske trr, men hva vi ser etter av realistiske effekter flger ikke alltid fysikkens lover. Tilsvarende utgjorde ballongene Fredricksen bruker for lfte huset sitt et problem.

Jeg skulle nske han ogs hadde snakket litt om fargebruken og det visuelle uttrykket i filmens fabelaktige pningsscene, som beskriver et langt ekteskap omtrent uten et ord - selv i barnefilmer kan "show, don't tell" vre en leveregel, innholdet blir ikke vanskelig f tak p av den grunn. Vekslingen mellom hp og drmmer p den ene siden og realitetens rammer p den andre er beskrevet med en beundringsverdig fingerspissflelse, med et visst vemod, men samtidig med en rolig forstelse over at slik er livet. Her blger filmen mellom bilder i grsjatteringer og sukkertysfarger, slik man vel ogs kan fle tilvrelsen gjr fra dag til dag.

Ok, s er kanskje ikke alle ekteskap fullt s harmoniske, da. Men likevel.

up

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits