Twilight Zone

Da var det dags for å mene noe om tenåringshype du jour. Det er ingen grunn til å la seg provosere over selve Twilight-fenomenet. Etter å ha lest de to første bøkene, er jeg overhodet ikke overrasket over at serien er blitt så stor.

Stephenie Meyer er ingen språklig virtuos. De blodalvorlige og gravhøytidelige kjærlighetserklæringene og de endeløse beskrivelsene av akkurat hvor uforlignelig vakker high school-vampyren Edward er kunne hun kuttet ned på, drastisk. Men hun kan stable et godt plott på bena og viser, i bøkenes mer jordnære og bedre scener, en god teft for snappy og referansemettet tenåringsdialog. Som underholdningslitteratur er dette helt ok. For en leser som i tillegg er i målgruppen og noe mer følelsesmessig investert en undertegnede, må det være en medrivende leseropplevelse, stoff drømmer lages av.

Nettopp derfor er det provoserende at "New Moon" stinker lang lei. For det er ingen uoverkommelig oppgave å lage anstendige underholdningsfilmer basert på Meyers bøker. Den første filmen fungerte helt fint. Men andre kapittel er svulstig og selvhøytidelig, full av usmilende syttenåringer med sixpacks, suppete forsikringer om evig kjærlighet og insisterende bruk av slo-mo og søtladen musikk som skal fortelle deg at dette er svære greier. Ikke minst lar regissør Chris Weitz enhver mulighet gå fra seg til å skape et eget univers - selv en flettescene der vi veksler mellom å følge en jakt gjennom skogen og heltinnen Bella som vurderer å kaste seg utenfor en klippe, som har helt ok driv og tempo, er så karakterløs - det ville da virkelig ikke vært vanskelig å vært litt dristigere i klippingen, fanget litt mer av panikken og åndeløsheten og adrenalinet, gi hele scenen mer egenart. Men nei, sekvensen er like grågrønn og tam som filmen forøvrig.

Men "Twilight"-universet har satt meg på en idé til en annen kommentar en gang: Det er påfallende hvor mange vampyrfortellinger som innebærer en konfrontasjon med varulver (Underworld) eller hundelignende animagi (True Blood). Det ser også ut til å være en etablert sannhet at i dette samfunnet er vampyrene de aristokratiske, forfinede, og varulvene de mer fysiske og kroppslige, tydelig lavere på den sosioøkonomiske skalaen. Cullen-familien i "Twilight" er en legefamilie i stor villa, Bill i "True Blood" eier en veldig herregård, mens varulvene stammer fra indianerreservatet og mekker biler på si, og halvveishunden Sam driver en bar. Når får varulvene sin Karl Marx og sin proletariatets revolusjon?

Men det er antagelig den siden av saken som interesserer teamet bak "New Moon" aller, aller minst.


new moon 2


(Sånn har skjebnebestemte elskere det hver dag om de får det som de vil, iflg. "New Moon". Yikes.)
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits