To heltinner

Verden er mangfoldig. Lrdag denne helgen s jeg "An Education" p Oslo Internasjonale Filmfestival, kvelden etter "Flashdance" p glggkveld hos venninner. Et vesentlig poeng her er at det var en av disse kveldene der alle trengte en film de kunne vre vittige p bekostning av. Og at "Flashdance" jo er en grei referanse ha.

Men filmen var overraskende irriterende, i den grad at det gikk sterkt ut over underholdningsverdien. En filmkjrlighetshistorie er i deep shit i det yeblikket du innser at du ikke vet hvem av de to elskende du misliker mest. P den ene siden var det umulig f srlig godhet for nyrike Nick (Michael Nouri), som bestemmer seg for at Alex (Jennifer Beals) er kvinnen i livet hans etter at han ser henne danse halvnaken p en catwalk p den lokale puben. P den andre siden er Alex selv underlig ufordragelig; en vulgr og barnslig jentunge som reagerer impulsivt og ufornuftig p all motgang og velger kaste murstein gjennom vinduet til Nick/nesten forrsake en trafikkulykke ved tvinge ham til brstanse midt i tunnellen uten p noe tidspunkt ha som Plan A sprre om hun kanskje kan ha misforsttt ham.

Rasjonalitet er i s liten grad en del av ligningen her at det er smtt provoserende at hun er ment vre en publikum skal identifisere seg med og heie p. Poweraerobicen hun driver med kan dessuten knapt kalles dans og det er ubeskrivelig hrete peke p alle de fem medlemmene av auditionpanelet for f dem til bli begeistret for det du driver med ute p gulvet. Jeg tror det skal mer til.

flashdance



Rasjonalitet er noe Jenny (Carey Mulligan) i "An Education" muligens har litt for mye av. Hovedpersonen i "An Education" av manusforfatter Nick Hornby og regissr Lone Scherfig har et intellekt langt over gjennomsnittet og en livserfaring p linje med de fleste andre sekstenringer som vokste opp i lavere middelklasse i utkanten av London p sekstitallet. Jenny er familiens store hp, hun er den som skal inn p Oxford og legge verden for sine ftter, eller i alle fall huke tak i en rik man som kan legge verden der for henne. Men s forelsker alts Jenny seg i verdensvante David (Peter Saarsgaard) og begynner rasjonalisere det at hun plutselig bruker langt mer tid p fine restauranter enn krumbyd over latinbkene.

Filmen, som ble vist p Oslo Internasjonale Filmfestival forrige lrdag og igjen den kommende, lener seg litt for tungt mot det stereotype i birollegalleriet. Men Jenny er en nydelig rolle, utskt skrevet, ensnill og smart jentesom samtidig kan vre veslevoksen og ubesindig, og langt mer naiv enn hun selv tror. Hun er p samme tid en akademiker og et barn. Det slo meg da jeg s den at det finnes f virkelig gode roller for unge kvinnelige skuespillerinner, selv om de opptrer i annenhver film, altfor ofte er de flate heltinner, forstelsesfulle kjrestereller karikerte bakgrunnsfigurer. Jenny er en som gjr seg opp sine egne tanker, om enn iblant litt for sent, og hun er samtidig en du virkelig nsker det skal g godt med. Det er mer enn jeg kan si om den skingrende og skokastende Alex.


an education

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits