Bøkene du burde lest i stedet for å spille Call of Duty

Nytt kapittel i listomaniaen: The Guardian kårer tiårets femti viktigste bøker. Jeg tror ikke det er mulig å se over denne listen uten å kjenne det stikke litt i den intellektuelle forfengeligheten og merke blikket bli automatisk mot bokryggene i bokhyllen som er beskjemmende rynkefri - og har vært det i tre år. Og besøke Amazon etterpå.

Likevel elsker jeg slike lister. "Hvor mange bøker har du lest da" er bare overflateaspektet. Veiskilt, anbefalinger, små, snappy anmeldelser, det gir vann i munnen og ny energi, det minner deg om bøkene du fikk lyst til å lese da de kom ut, men som gled forbi i alt flimmeret. Selv kom jeg opp i syv og en halv av femti. De er:

  • Malcolm Gladwell: The Tipping Point.
  • Jonathan Franzen: The Corrections.
  • Sarah Waters: Fingersmith.
  • Dan Brown: The Da Vinci Code.
  • Lynne Truss: Eats, Shoots & Leaves.
  • Joan Didion: The Year of Magical Thinking.
  • JK Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows
  • Barack Obama: Dreams From My Father (og store klunker av The Audacity of Hope)
  • Halvparten av Dave Eggers: A Heartbreaking Work of Staggering Genius. Gjenglemt på tog eller fly og tapt i tidens tåke.

Den eneste av disse jeg tipper de færrreste av vennene mine har lest, er Lynne Truss' Eats, Shoots & Leaves, en henrivende bok om tegnsetting. Jeg oppdaget den i bokhandelen hjemme i Hokksund, og kjøpte den uten å blunke etter å ha lest teksten bakpå. Baksideteksten var en henrivende liten moralfabel om betydningen av riktig tegnsetting. Her er den:


A panda walks into a bar. He orders a sandwich, eats it, then draws a gun and fires two shots in the air.

"Why? Why are you behaving in this strange, un-panda-like fashion?" asks the confused waiter, as the panda walks towards the exit. The panda produces a badly punctuated wildlife manual and tosses it over his shoulder.

"I'm a panda," he says, at the door. "Look it up."

The waiter turns to the relevant entry and, sure enough, finds an explanation.

"Panda. Large black-and-white bear-like mammal, native to China. Eats, shoots and leaves."

Stikkord:

Én kommentar

Martin G.

05.12.2009 kl.17:26

Eat, Shoots and Leaves er kjempefin! Lærte mye av den.

Du har sikkert hørt klassikeren før. Norsklærerens måte å få kidsa til å skjønne at tegnsetting er viktig:

Heng ham ikke, vent til jeg kommer!

Heng ham, ikke vent til jeg kommer!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits