20. desember



Louis Armstrong


Gamle, milde Satchmo -
ansikt som hjulspor p sletten,
som muld og morild.

Sr p leppene.
Blod p munnstykket av messing. Alltid
raser solstormen
i dine lungers klftede tre. Alltid
flyr en ravn p duevinger
fra din sndersungne strupe.

Nobody knows ...

Ser du alle de hvite hendene, Satchmo?
De klapper.
Hender som slo, hender som hengte, hender
som splittet et mildt groende mrke
med hatets brennende kors.
N klapper de.
Og du spiller, gamle. Synger
Uncle Satchmo's Lullaby. Svetten pipler, brystet
hiver. En sol sitter fast
i trompetens skinnende svelg.
Som grten i en strupe.

... the trouble I've seen.

Hvor ditt arreste smil gjr meg skamfull
over mitt eget stengte ansikt,
mitt knefall for skyggene. Jeg spr deg:
Hvor henter du kraften til
ditt opprr uten hat? Din
skinnende tone av lys
som gjennomstrler negernatta? Svar meg,
hvor stor sorg skal til ...
hvor stor sorg skal til
for nre en ren glede?

Og trompeten svarer
langt borte fra,
en rk av slv:

- Mississippi ...


-- Hans Brli (1962)

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits