Jakten på julerushet

 

 

Julen er ikke hva den en gang var.

En gang var jeg nemlig student. På den tiden var desember måned snorrett delt i to, og skillemerket var dagen for siste eksamen. Før den tynne, røde linjen var det fag, fag, fag, og etterpå noen dager med demonstrativ festing og intenst dagdriveri, før vi måtte inn i det samme hamsterhjulet som alle andre og halse rundt i byen etter gaver, omgitt av manisk smilende nisser og hysterisk korsang,

 

Men det føltes bra. Det føltes som om vi hadde utrettet noe. Felt et dyr, hugget et tre. Vært tålmodige og disiplinerte, hentet frem det beste og smarteste i oss - kanskje tre måneder senere enn vi strengt tatt burde, men dog - og peisilden og pepperkakene føltes så fortjent, så fortjent.

 

Årene mellom studieårene og småbarnsfamilielivet er et juleforberedelsenes limbo. Vi handler inn julegaver i god tid, leverer inn de siste arbeidsoppgavene når vi skal, låser døren til den knøttlille, rotete byleiligheten, tusler bort på stasjonen og setter oss på toget hjem, til det rene, det varme, til pikerommet med gamle plakater på veggen og de samme trenissene og silkeenglene på akkurat de samme stedene som for fem og ti og femten år siden. Og når vi åpner gaven fra Mamma på julaften, er det bare én ting vi vet med sikkerhet: Vi har ikke fortjent dette her.

 

Jeg lurer på om jeg skal spørre sjefene mine i Dagbladet neste år om jeg ikke kan sitte på et stillerom på jobben og skrive de siste artiklene mine, fortrinnsvis under overvåkning av en voksen og bestemt utseende person med briller. Om jeg ikke kan ta med meg en halvliter farris og niste og en stratos, som i gamle dager, og om hun ikke kan si "blyanten ned" på slutten. Bare slik at jeg kan få tilbake litt av det gamle adrenalinet, det gamle rushet, den gamle paniske skriblingen i sluttminuttene som en gang pleide å være det umiskjennelige tegnet på at nå er det jul.

 

(Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 21. desember 2009)

Stikkord:

2 kommentarer

Line

22.12.2009 kl.10:42

Så sant (*cringe*)!

Det føles litt rart å være et 31 år gammelt barn på julaften. Jeg, som tjener nesten like mye som mamma, fortjener strengt tatt ikke de dyre, fine gavene.

Inger Merete

22.12.2009 kl.14:54

Jeg vet! Og så alt det rælet jeg gir tilbake. Huff. Mamma ringte meg forresten i går og fortalte at hun hadde laget risboller. Bare for å gni det inn.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits