Obama: Nærhet og distanse

Jeg har ofte tenkt at de menneskene jeg setter mest pris på i verden, utstråler både nærhet og distanse. De er nære i den forstand at de er varme og oppriktige og lojale, og reagerer spontant og uten forstillelse når du forteller dem hva enn du måtte ha på hjertet. Men de har også en avstand, analytiske evner som tillater dem å se en situasjon utenfra og gi deg nye og velfunderte perspektiver. De holder med deg når du virkelig har grunn til å være opprørt og får deg til å le av deg selv og verden når du maser deg opp over ingenting.

Noe av det som gjorde den forrige amerikanske valgkampen interessant, var nettopp forholdet mellom nærhet og distanse. De to forrige presidentene, Clinton og Bush, ble begge opplevd som joviale og nære, Clinton som han som følte hvor vondt du hadde det og Bush som han som visstnok en hel masse mennesker gjerne ville ta en øl med. Denne følelsen av å bli sett og forstått har vært langt viktigere for mange velgere enn det å sikre at landet blir styrt av en unikt begavet og rasjonell person som ser perspektiver andre kanskje ikke ser. Man har valgt evnen til nærhet fremfor evnen til distanse, likhet fremfor beundring. Enter Obama, en tydelig sammensatt person, mer opptatt av innhold enn innpakning (skjønt så intuitivt god på innpakning at det knapt merkes), tilsynelatende uten den sårbarheten og åpenheten som preget forgjengerne, uten de samme lettkarikerte slagsidene som er med på å gjøre noen ufarlig og elskelig. Og det funket. Plutselig var det ok å se opp til en politiker igjen.

Men nå begynner muligens intimitetsbehovet å melde seg igjen hos amerikanske velgere. David Rogers i Politico har skrevet denne gode og ganske lange kommentaren om hvordan Obama må veie for og mot, i hvilken grad han skal engasjere seg, hva som forventes av glød, medfølelse og majestetisk avstand hos en prøvet president. Nå ble det selvsagt ment opp og ned om dette allerede under valgkampen, og det meste av det som ble ment, var feil. Likevel synes jeg Rogers har gode poenger og treffende formuleringer. For meg er imidlertid Obama fremdeles en noe nær ideell blanding av nærhet og distanse. Og dermed et menneske jeg fremdeles setter stor pris på.




Én kommentar

<3 milica

08.01.2010 kl.14:53

God helg :)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits