Luftens baron: "Up in the Air" og George Clooney

Det hres ut som en BI-nerds vte drm. George Clooney og Vera Farmiga sitter p et personlighetslst businesshotell og sammenligner bonuskort, og blir mer og mer tent, p det og p hverandre.

Men saken er at det er deilig se p.


Ikke siden bagasjeromspraten med Jennifer Lopez i "Utenfor rekkevidde" har Clooney hatt en like minneverdig og, ikke minst, jevnbyrdig filmflrt, godt skrevet og godt dyttet tilbake av Farmiga, som endelig har funnet en regissr som vet hvordan han skal bruke smilet og kom hit-blikket hennes.

Fine dresser
"Up in the Air" gir oss George Clooney slik s mange liker se ham: verdensvant, veltalende, selvsikker, i dresser med knivskarpe snitt.

Clooney blander krasst alvor og komisk timing nrmest perfekt i rollen som Ryan Bingham, som lever et uanstrengt liv p business class mens han reiser USA rundt for avskjedige folk p vegne av sjefene deres.

Bde mannen og filmen for vrig har fellestrekk med "Thank You For Smoking", som i tillegg til den ypperlige Juno er regissr Jason Reitmans eneste tidligere film.

Manus sentrerer ogs her rundt en smart, kynisk mann; overfladisk, men god p bunnen. Det er disse mennene Reitman elsker og tukter.

Moraliserende
For Ryan er naturligvis ikke lykkelig. Innerst inne vil han ogs ha kjrlighet, nrhet, barn som venter p at han skal sl dren opp, en kone danse med i familiebryllup. Den siste halvdelen av "Up in the Air", der denne skjellsettende innsikten gr opp for ham, er den svakeste.

N er det helt p sin plass la Ryan sakte klare sette ord p sine egne lengsler, men filmen er s fanatisk fast i troen p at lykken er i hjemmet, uten ta hyde for at mange ekteskap ikke er lykkelige, og at mange hjem ikke er s hyggelige vende tilbake til. Det fles moraliserende.

Da lykkes Reitman bedre med alvoret som kommer sigende inn i filmen gjennom reaksjonene til de som fr beskjeden at de m pakke sakene sine: Forakt, sinne, sorg og en flelse av ha blitt ydmyket og urettferdig behandlet.

Glossy og kjlig
"Up in the Air" lar Clooney og Farmiga ferdes gjennom en glossy, kjlig verden av glass og brstet stl og nystrkne skjorter. Klippingen er leken og musikalsk, og unngr s vidt bli gimmicky.

I stedet oppleves det kjappe visuelle uttrykket som en ypperlig ramme, bde for den lette, frekke tonen i filmens frste scener og mrket som kommer snikende mot slutten.


(Artikkelen stod p trykk i Dagbladet torsdag 14. januar)
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits