Skottlands fashion statement

GLASGOW (Dette er ikke en blogg): En side som er forbløffende tydelig når man reiser gjennom et hvilket som helst land, er hva landets foretrukne fargeskala er. Selv er jeg nylig hjemvendt fra Skottland, og kan bare konkludere at slik jeg selv graviterer mot sjøgrønt og petroleumsblått i butikkene, føler Skottland seg mest vel i dyp grønt og lilla. Det lilla er trolig hentet fra tistlene, som er nasjonalblomsten, og de lyngdekte heiene nordpå, og regnes som den eneste mulige fargen på stasjonsskiltene til jernbaneverket, reklameplakatene for Edinburgh flyplass og setene på ekspresstogene. Det er litt tungt, og litt grumsete, men det får gå på et vis.

Å være finsk (blått/hvitt) eller irsk (grønt) skulle jeg ha taklet. Tysk ville vært verre. Størst problemer ville jeg hatt med å være nederlandsk, og måtte omgi meg med skrikende orange hver gang ett eller annet viktig nasjonalt skulle markeres. Kunne ikke Wilhelm av Oranien, som er skyld i elendigheten, tenke litt mer på at det ikke ser bra ut med bleke, rødblonde fotballspillere som løper ut på banen i en farge som kun Naomi Campbell kan håpe å bevare en anelse karakter i?

Så vi får vel slå oss til ro med at vårt eget julerødt, iblant kantet med gull, iblant med hvitt og blått, ikke er av det verste. Noen ganger har jeg spurt meg selv om svenskene har det lettere. Når de draperer seg med det svenske flagget på sitt mest himmelblå og gullgule, ser det ganske glorete ut. Men en matt blåfarge kantet med dust gult eller gullfarget er rett og slett fryktelig pent. Dramaten har en nydelig versjon av den pålagte fargeskalaen. Det ser nobelt og smakfullt ut.

Virkelig pent blir imidlertid patriotiske plagg eller bygninger sjelden. Den som vil være sikker på å holde seg innenfor den gode smaks grense får forsøke å finne et land med et flagg i sort og hvitt, eventuelt i avstemte gråsjatteringer, og ekspatriere på dagen. Lykke til på ferden.





Stikkord:

2 kommentarer

Magnus Revang

20.01.2010 kl.17:16

Nå er nettopp Glasgow i Skottland en by som har et meget lidenskapelig forhold til farger på grunn av to fotballag. Celtic spiller i grønt og Rangers i blått og dette deler byen på midten. Lokaloppgjøret mellom de to lagene som spilles fire ganger iløpet av en sesong har blitt rangert som det tredje mest voldelige oppgjøret i fotballeuropa. Det skyldes kanskje av at lagene tradisjonelt har stått på hver sin side i både religion og politikk - henholdsvis protestantisk/katolsk og motstand/ikke motstand mot skotsk segregering fra England. Faktisk er det slik at Marks & Spencers har en annen farge på logoen sin - med mer gult for å få den lime aktig - fordi Rangers supportere ikke ville handle der med den tradisjonelle grønnfargen. Jeg har også blitt fortalt av et lokalkjent familiemedlem at det er et rangersdominert sted i byen hvor lysene i lyskryssene konsekvent blir ødelagt fordi de viser grønt. Feil sted til feil tid i Glasgow med feil farge på klærne kan føre til sykehusopphold, så fargepaletten er særs viktig å forholde seg til.

Inger Merete

20.01.2010 kl.23:42

Hva du vet! Min irske kamerat som bor i Glasgow skygger banen når han ser en Celtics-drakt. Ellers kan du visstnok bli utsatt for en markering av brorskapsånd fra folk du ikke føler deg spesielt forbrødret med.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits