Elizabeth og jeg

La meg benytte en langsom lrdag formddag til anbefale Marias artikkel om biografiske barne- og ungdomsbker i Morgenbladet. Ikke fordi Anniken Huitfelds bok om Gro Harlem Brundtland opptar meg mer enn at jeg blir mildt underholdt av lese om panegyrikken i den, men fordi Maria vender tilbake til bokserien alle lett nerdete smjenter leste i frste halvdel av barneskolen: "Historien om"-bkene.

I likhet med Maria var min favoritt "Historien om Dronning Elizabeth". Hun var s kul. Jeg kunne ikke skjnne hvorfor venninnene mine foretrakk Florence Nightingale og Helen Keller. Det var noe ved det 1500-talls-britiske som appellerte til meg allerede da; Store slott og katedraler, fakler og kapper, tunge brokadekjoler, og ikke minst at det stod noe ordentlig p spill: Strsteparten av bokens persongalleri risikerer p et eller annet tidspunkt bli halshugget eller i det minste havne i Tower. Som Maria er inne p, kan en liten pike bli stum av ren fascinasjon overfor en annen jente som klarer navigere disse farvannene - og som samtidig er et menneske med en og annen drlig egenskap og en og annen overilt avgjrelse.

Personlig merker jeg at jeg har f problemer med at formidlende bker for barn gjr hovedpersonen til noe mer av en helt eller heltinne enn hva er troverdig. P samme mte synes jeg skolebarn br bli satt ordentlig inn i bibelhistorien, selv om det innebrer lese tekster som forkynner kristendommen. Det har med dannelse gjre. Det er bra for oss vite noenlunde hva som skjedde i England under dronning Elizabeth, p samme mte som det er nyttig kjenne til Daniel i lvehulen og Lots hustru nr vi besker Louvre noen r senere og prver finne ut hva bildene faktisk forestiller. De grunnleggende fakta man lrer gjennom det lett rosenrde filteret av formidling kan sitte i lenge og hjelpe oss navigere i verden. De blir knagger henge annen kunnskap p. Barnebkene blir en vei inn i et felt som kan lede til videre utforskning, og som gjr at det blir mye lettere lese mer voksne og faglig forsvarlige kilder senere. Men den tilpassede og tilgjengelige versjonen av historien m vre godt fortalt, den m vre redusert med klkt og sans for kvalitet, og den m ikke betrakte den unge kjerneleseren som en idiot. Det er, som alltid, godt f brynt seg litt, f utvidet horisonten og sett nye sammenhenger, ogs, eller kanskje srlig, nr man er tte r gammel. P dette punktet strever boken til Huitfeldt, iflge diverse kritikere som jeg ikke har grunn til mistro.

Nr det er sagt: Jeg har fremdeles en forkjrlighet for dronning Elizabeth den frste. Jeg elsket Shekar Kapurs "Elizabeth". Jeg var litt sinna p Walter Raleigh da han ikke ville ha henne i den altfor pompse oppflgeren. S kanskje er jeg indoktrinert likevel, og en gang for alle.







Stikkord:

2 kommentarer

tone

24.01.2010 kl.12:24

Ikke bare ogs, men srlig.

Inger Merete

31.01.2010 kl.14:33

Amen.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits