På pukkelen

TRONDHEIM (Dette er ikke en blogg): Heldigvis var ettermiddagsflyet til Trondheim fullt! Dermed måtte jeg reise tidligere, og ankom Trondheim allerede klokken tre - med plenty tid til å oppsøke Dromedar, kaffebaren på Bakklandet jeg ikke har besøkt siden Tone og Line tok meg med dit for, tja, det må være rundt fem år siden. Siden har det kommet flere filialer, men, som jeg fikk kontant bekreftet på sms fra Tone, det er ikke det samme. Den eneste virkelige dromedaren ligger i dvale på den andre siden av Lykkens bro, med et bittelite lokale med tavle skrevet og dekorert med kritt i mange farger og hyggelige, okergule vegger. Tone anbefalte blåbærkake før gulrotkake, men etter et eneste blikk på den mørke, svampete gulrotkaken var jeg solgt og bestilte den og caffe latte.

Og så satt jeg der i en snau time og halvveis leste og halvveis studerte klientellet, som var i rutete skjorter og grove strikkeklær, guttene med kinnskjegg og briller med tykk innfatning og jenter med pannelugg. De så ut som om de studerte sosiologi og spilte i band på fritiden, alle sammen. De så ut som folk du ville henge med.

Neste gang skal jeg smake på kanelcortadoen deres også. Lover.








Stikkord:

9 kommentarer

Line

31.01.2010 kl.13:48

For et savn og for en lykke å lese om etter den sedvanlige mange timer lange søndagsfrokosten!

Inger Merete

31.01.2010 kl.14:32

Jeg skjønte jeg nesten hadde savnet det selv da jeg knirket meg inn av døren. Og jeg har bare vært der én gang før. Takk for at dere utvidet Trondheims-horisonten min vesentlig den gangen du vet. Hvis ikke ville jeg ikke kjent til annet enn traséen mellom et av de sentrale Choice-hotellene og Trøndelag Teater, via Trondheim Torg for å kjøpe tannbørste siden jeg har det med å glemme min hjemme. Og dét ville vært trist, det.

Line

31.01.2010 kl.17:07

Åh, Trondheim Torg. Hadde nesten glemt den gullskatten, haha.

Tone

31.01.2010 kl.19:33

Blåbærkakene velger man når de kommer rykende ut av ovnen. Da er de uovertrufne. Men ellers er det gulrotkaken som er best. Og så er det om å gjøre å lande det beste bordet, det største ved vinduet, som har utsikt til spiret på Nidarosdomen. Jeg har fortsatt tilgode å finne en kafé i Oslo som kan by på alt det Dromedar kan: god kaffe og godt utvalg på kaffedrikker, flinke og trivelige baristaer, og et miljø som strør sukker eller epleblomstblad eller røde løv eller snøfnugg på sjelen, alt etter hvilken årstid det er.

Inger Merete

01.02.2010 kl.00:00

Fikk du bordet med utsikt? Noen gang? Da jeg ankom, virket det som om det var kø foran nettopp dét. Jeg var heldig som fikk sneket meg inn til en plass i hjørnet.

Tone

01.02.2010 kl.10:14

Nesten hver gang. Jeg utviklet en kapreferdighet som gamle bingodamer ville ha misunt meg.

Sigrid

01.02.2010 kl.21:51

Kanelcortadoen smaker som en blanding av deilig kaffe og nybakt gulrotkake, den unner jeg alle å prøve. Som utflyttet trønder er Dromedar på bakklandet noe av det jeg savner mest i byen min.

Thomas Berg

05.02.2010 kl.12:49

Jeg hadde gleden av å finne bord på Bakklandet Dromedar for første gang etter mange forsøk her forleden, og det var attpå til det store ved vinduet. Fint, ja. Men: Jeg synes de to andre dromedarene også er ganske så godkjente. Stilig og høyt under taket på den ene og generelt koselig på Nordre. Og: Tone, om du trenger en kafé i Oslo med god kaffe, godt utvalg, flinke og trivelige baristaer og et fint miljø, så forsøk Java på St. Hanshaugen.

Inger Merete

05.02.2010 kl.16:57

Det slår meg når jeg leser kommentarene at "dromedar" er et utrolig fint og morsomt ord. Jeg må finne flere anledninger til å bruke det.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits