Jeg liker ikke Mel Gibson.

Det er bare slik det er i verden. Noen folk liker du ikke. Samme hva de gjr, er det som om de pirker p skurven p et sr du har; ikke slik at du gjr vondt, men slik at du vil de skal g vekk. Samme hva de sier, er det irriterende. Heldigvis har jeg ikke mange snne i livet mitt. Men jeg har n, som jeg heldigvis ikke kjenner personlig, men som jeg likevel med jevne mellomrom er tvunget til utholde i to timer av gangen. Det fles alltid som vre stkk med en selvhytidelig og sur bordkavaler. Jeg snakker naturligvis om Mel Gibson.

Jeg vet ikke nr det hele begynte. Men jeg tror jeg ble klar over at jeg ikke likte Mel Gibson fra omtrent frste stund jeg s ham. Det kan ha vrt da jeg s "Braveheart" et par r etter den hadde gtt p kino, eller da jeg s "Bounty" omtrent samtidig, eller kanskje fr. Jeg tror jeg hadde sett "Mad Max" noen r tidligere, og konkludert med at Mel s ganske dum ut. I alle fall gikk Gibson meg umiddelbart p nervene. Verken i "Braveheart" eller "Bounty" var det mulig forst hvorfor det var s mye fuss rundt karakteren hans, hvorfor alle disse damene ville kaste seg i armene p ham, eller hvor det han gjorde var s heroisk at det kvalifiserte for pauker og trompeter p soundtracket. Kom igjen, "Braveharts" William Wallace starter et blodbad p grunn av sitt eget tap og sitt pflgende, hyst personlige hevnbehov, og javel, det kan kanskje forsts, men hvorfor det er meningen at jeg skal sitte med trer i ynene og bankende hjerte mens de spretter ham opp p slutten, er ubegripelig.

Jeg syntes Mel var ukarismatisk, at rollene var intetsigende, og at fast-blikk-og-sammenbitt-kjeve-uttrykket hans fort ble kjedelig. Det ble i alle fall kjedelig lenge fr den nerveslitende grusomme "The Patriot". Det hrer med til historien at jeg aldri s verken "Payback" eller "Ransom" og slik sett ikke har hatt den beste muligheten til vurdere action-Mel, men bare et blikk p plakaten fortalte meg at dette var innbitte-Mel s innbitt som jeg aldri hadde sett ham fr. Jeg valgte st over. Og hva "Ddelig vpen"-filmene angr, s overspiller han. Det er i det hele tatt en cockiness over hele figuren, en "se hvor rufsete sjarmerende jeg er"-holdning, som er intenst usjarmerende. sj.

Ikke er han noe pen heller. Om noen prver si noe annet, s ikke hr p dem. Han ser kjedelig regelmessig og litt ubegavet ut.

"Hamlet" er ok, mener jeg huske, men ikke minneverdig heller. Men jeg blir ndt til gi ham et lite poeng for "Chicken Run", jeg ser den. Og s er det kanskje urettferdig skjelle ut Mel uten ha sett hjertebarna hans, "Passion of the Christ" og "Apocalypto", men alt jeg hrte om den frste filmen virket ganske frasttende og ingenting ved den andre virket spesielt tiltrekkende.

S tenker du kanskje: Hvorfor s sint p akkurat Mel? Er det ikke andre skuespillere der ute som er langt fra s kjekke som de tror de er, som lager filmer som er langt fra s gode som de innbiller seg? Hva med Kevin Costner? Og det stemmer selvsagt. Jeg tror Mels hemmelighet, hans je-ne-sais-quoi, er at han klarer vre om mulig enda mer enerverende privat enn p filmlerretet. I 2003 snakket den gldende katolikken med The New Yorker om himmel og helvete, og ble sitert p flgende: "Det er ingen redning for dem som er utenfor Kirken. Det er det jeg tror. Se p det p denne mten. Min kone er en helgen. Hun er et mye bedre menneske enn meg. Hun er episkopalisk, Church of England. Hun ber, tror p Gud, kjenner Jesus, hun tror p alt det der. Og det er ikke rettferdig om hun ikke kommer gjennom, hun er bedre enn jeg. Men det er en uttalelse fra stolen. Jeg er med p det". Han har ogs sagt at menn og kvinner ikke er likeverdige, og oppgitt som grunn for sin motstand mot likestilling at "jeg hadde en kvinnelig businesspartner en gang. Det funket ikke". Om du ikke tror meg, bare sjekk Wikipedia. S det er nok sant.

Kanskje ikke s forferdelig rart at Robyn Gibson, moren til syv av Mels tte barn, ba om skilsmisse i fjor.

Legg til antisemittismen og homofobien og utskjellingene av tilfeldige forbipasserende i fylla, s har du en miks f kan matche.

Og s tenker du kanskje videre: Hvorfor bry seg? Hvorfor bruke tid og krefter p irritere seg over de personlige synspunktene til en halvavdanket Hollywood-stjerne? Til det m jeg si at jeg gjr egentlig ikke det. Mel Gibson legger uhyre sjelden beslag p noen stor del av oppmerksomheten min. Men jeg kan bare ikke unng legge merke til at alt, alt som kommer fra Gibson-kanten er helt jalla, og som regel moraliserende og vulgrt samtidig - og at den eneste grunnen til at dette kringkastes til en uskyldig offentlighet som blir ndt til forholde seg til det, er hyst middelmdig innsats i en rekke ikke srlig gode filmer p tti- og nittitallet. Derfor er det n ndd et punkt der jeg fler et visst behov for si det, og si det med hevet hode og rak rygg:

Jeg liker ikke Mel Gibson.















Stikkord:

3 kommentarer

Max

05.02.2010 kl.20:32

Respect og alt det der, alts, men den frste "Ddelig vpen"-filmen er og blir jo en classic. Men det er stort sett det. Et lite troll, han Gibson.

Inger Merete

07.02.2010 kl.16:59

Jeg liker nesten alt ved den frste "Ddelig vpen"-filmen. Bare ikke Mel Gibson.

Ellen

08.02.2010 kl.13:27

Jeg er helt enig, jeg liker heller ikke Mel Gibson. Han er bare helt uinteressant.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits