Jenteguttene

BERGEN (Dette er ikke en blogg): Det var ikke kvelden for velge sitte i hotellresepsjonen og skrive teateranmeldelse p hotell-pc'en. Grand Prix har ljomet fra resepsjonstv'en siden jeg kom, og jeg har vrt ndt til hre Norges finalebidrag ikke n, men to ganger. Og svidt jeg forstod p den nordnorske summingen i bakgrunnen, vant hrsprayen fra Skien foran a1.

Hvilket bringer meg til flgende sprsml:

Hva er det med disse jenteguttene? Disse feminine film- og popheltene i begynnelsen av tyvera, med porefri hud og blgete hr og ikke s mye som et hint av hipness? Hvorfor velger de s sterke flelser? S hyfrekvente hyl? Har det med gjre at jenter i de tidlige tenrene har begynt oppdage at menn er ulver, at de sier hva som helst bare det er en viss sjanse for f se et par pupper fr kvelden er omme? Er det derfor de velger seg disse feminine, seksuelt sett fullstendig ikke-truende unge mennene, som lover elske dem for evig?

Det hrer med til historien at denne ufrivillige tv-lytter har vrt uforstende tilskuer til dette fenomenet siden barneskolealder. Jeg var den eneste som var forelsket i sjrverkapteinen i "Hkon Hkonsen" i stedet for han blonde Hkon (jeg har fremdeles en soft spot for Gabriel Byrne), jeg var aldri p boybandsporet og jeg klarte aldri mobilisere heftigere flelser for Leonardo diCaprio enn en viss beundring for begavelsen hans. S hva er det som skjer mellom de hvinende pikebarna og idolene deres?

Den eneste teorien jeg kan komme opp med er at alle hormonene og all usikkerheten i tenrene skaper et voldsomt behov for bli sett, utvalgt og elsket. S nr noen s til de grader understreker sine emosjonelle snarere enn seksuelle behov, at de leter etter en sjelevenn og ikke en midlertidig sengefelle, en som er unik og ikke bare en jente blant mange jenter, s treffer det et eller annet fundamentalt i jentehjertene. Men jeg skjnner det likevel ikke. Og jeg skjnner i alle fall ikke hvorfor disse guttene, om de n har dette voldsomme behovet for fortelle om sine romantiske hp og drmmer, kunne gjort det p annen mte enn ved synge en seig ballade badet i lilla lys.



5 kommentarer

kjell arild

06.02.2010 kl.22:23

Slik er det. Det virker som du skjnner mye som jeg egentlig klarer ignorere, likevel artig lese dine betraktninger

Tone

07.02.2010 kl.10:18

Lilla lys og pyrognistregn, min gode venn! Hihi.

Inger Merete

07.02.2010 kl.16:58

Takk! Og: gud, var det gnistregn ogs?

Line

07.02.2010 kl.22:48

Well, hello, missy! At du plasserer en ung Leonardo DiCaprio i samme bs som sjokoladebrune boybandgutter og Didrik i gnistregn er virkelig beviset p at det er en nyanse eller fem (eller ti) du ikke ser, ja ;). Har dessverre ikke forklaringen. Jeg bare ser forskjellen.

Men du har et poeng angende pubertetshormonene. Jeg tror at det disse guttene uttrykker betyr mindre enn hvor feminine de er (machomennene gir aldri lfte om se, velge ut og elske og derfor er de lite interessante for jentene som drmmer). Fjortisjenter kan flytte sin besettelse fra Robert Pattinson over p Justin Bieber p et blunk. Fra en (tross flsom filmrolle) relativt voksen mann til en junior high-helt med skyggelue og skateboard. Jeg slutter aldri bli overrasket. Jeg prver vre vken, men ser det ikke komme.

Line

07.02.2010 kl.22:50

Ehm, ja. "...betyr mer enn hvor feminine de er.." skulle det vre. Mer. Ikke mindre. Fort gjort.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits