Lesebrettets lise

TROMS (Dette er ikke en blogg): Det var en av ukens enklere avgjrelser da jeg bestemte meg for ikke ta med meg den halvleste "Persepolis" p flyet til Troms og i stedet g for den nette Vintage Classics-versjonen av Faulkners "Absalom, Absalom". Den gled s uendelig mye lettere ned i vesken ved siden av notatblokk og lommebok og den evige lille plastikkposen med tannkrem og sminkefjerner. Dermed har jeg innsett at ogs jeg om ikke lenge kan komme til bli en e-bokkonvertitt, i likhet med The Guardians Charlie Brooker, som her forklarer hvorfor han har gtt fra skeptiker til fan.

Brookers hovedgrunn for se p lesebrett med hengivenhet er imidlertid en annen enn min: Med e-boken foran deg kan ingen se hva du leser. Brooker har benyttet anledningen til tyleslst leve ut sin hemmelige lidenskap for kjendisbiografier. Gud vet hva jeg selv og mine beleste venner ville oppdage av mrke drifter i oss selv om vi fikk et lesebrett i hendene med oppfordring om sl oss ls.

Samtidig sprs det om ikke nettopp denne egenskapen ogs fratar en del drevne lesere den sregne gleden det er flashe sin gode smak i det offentlige rom. Det er mange som har brukt eller blffet om sin litterre porteflje for heve seg opp til samme niv som sine samtalepartnere, eller endog et niv over. Hvorfor skulle ellers denne boken bli en internasjonal bestselger? Og, for ta et metasprsml, ville du sittet med den boken oppsltt p trikken?

Selv m jeg medgi jeg er litt lei at statusaspektet s raskt trekkes inn i samtaler om hvilke bker man har lest og ikke lest. Selvsagt er det et element. Det er greit vre oppmerksom p at det poseres og konkurreres og snobbes i litterre diskusjoner. Samtidig er slike samtaler ofte gode, enten det gjelder en bok begge samtalepartnerne har lest - det er alltid deilig finne noen du deler en engasjerende leseropplevelse med, slik at du slipper henfalle til forelesningsmodus, noe jeg kan ha en tendens til om entusiasmen griper meg for alvor - eller det gjelder en bok den andre har vrt gjennom (for lenge siden, samme uke som den kom ut, faktisk) og du selv fler du burde ha lest. I min opplevelser er slike samtaler inspirerende. De gir meg ny energi. De setter meg p temaer og ideer jeg fr lyst til utforske. Og de gjr at jeg, neste gang jeg er sliten og fler for kollapse foran en glossy krim p tv eller spille Puzzle Pirates i en time eller to, klapper ned skjermen og heller ser over de mange uleste engelske paperbackene i bokhylla (bestilt fra Amazon i et lignende inspirert yeblikk) og plukker ut n.

For ikke lenge siden diskuterte jeg Facebook-publiseringen min av denne listen, fra Brookers journalistiske rede, The Guardian, med med-filmanmelder Mala Wang-Naveen. Mala mislikte at man rangerte seg og andre utfra hvor mange man hadde lest av The Guardians utvalgte femti bker fra tiret som gikk. Det er et syn jeg skjnner godt. Samtidig synes jeg at man skal se p det krysse av nedover p slike lister som en lek mer enn alvor, som en kilde til inspirasjon snarere enn skyld. Og om noen der ute kommer seg gjennom "Ulysses" av den ene grunn at de liker sitte med permen pekende ut mot offentligheten p tog eller fly, merker jeg at jeg ikke har noe stort problem med det. Selv om det kanskje er dra leken litt langt.

Hva Brooker angr, kan han trste seg med at selvbiografien "Being Jordan" var p hans egen avis' liste over tirets femti essensielle bker. S kanskje han kunne sittet med den p trikken likevel, i god, gammeldags, brennbar form.








(Takk til Joakim for Brooker-tips. Flg bloggen hans p Mandag Morgen her).




Stikkord:

2 kommentarer

Line

18.02.2010 kl.21:54

Jeg vil ogs ha. Bker hjemme, brett i veske.

Jeg basker daglig med bde bok og kamera. En gang mtte jeg til manuellterapaut og fikse ryggen.

Inger Merete

21.02.2010 kl.00:12

Tenk s deilig om noen r, nr vi dytter den lvtynne elektroniske boken vr ned i veska ved siden av den lvtynne laptop'en. Tror du de kan finne p noe lignende for sminkepunger?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits