På "Hjernevask"-frokost med Eia & Marsdal

Jeg trodde det skulle komme kjempemange folk på "Hjernevask"-frokosten hos Manifest, med Magnus Marsdal og Harald Eia. Og det gjorde det jo også. Men de kom sent, omtrent fem på åtte, noe som kanskje ikke er så overraskende når man setter seg ned og tenker over saken. Da hadde jeg sittet i ti minutter og lest Vanity Fairs oscarnummer, særlig siden som handlet om spådommer om rød løper-moten, som min egen lille manifestasjon.

Samtalen mellom Eia og Marsdal hadde jeg forventet skulle være mer av en debatt, og ville vel egentlig også ønsket det, slik at Marsdals politiske begrunnelser for f. eks. hvorfor det som gjør at lavt utdannede kvinner ikke styrter tilbake til arbeidslivet etter fødsel slik høyt utdannede kvinner gjør - jobbene er ikke like spennende å vende tilbake til og føles dermed ofte ikke like meningsfulle som familielivet - kunne få bryne seg på Eias biologiske forklaringer på hvorfor vi er som vi er og ender opp der vi gjør. Men det var vel for mye å forvente av to svirebrødre. Og så er det på sett og vis befriende å slippe den evige debattformen, og så var det jo litt fint å sitte der og høre på utlegningene fra Eia og Dag O. Hessen, som fikk snakke ganske fritt uten å måtte forsvare seg, i alle fall ikke før helt på slutten, mens vi stappet i oss gratis ciabattalignende blingser med laks og salami og appelsinjuice til. Gi det til de røde: De tar godt vare på massene.

Selv tilhører jeg dem som i stor grad kjøper Eia & cos forklaringer, og har stor sans for å anvende biologi i psykologiske spørsmål og i samfunnsdebatten. Det er rett og slett mye som faller på plass for meg, av egne observasjoner og historier jeg er blitt fortalt, når man ser på det gjennom evolusjonens briller - alt fra at små gutter i barnehagen som knapt kan snakke, instinktivt setter lekebilene på bakken og sier "brrrrm", til Helene Uris statistikker på at jentene i en skoleklasse snakker minst, men føler de snakker mest. Min venninne Guri, som er psykolog og i stor grad enig med Eia & co, snakker om hvordan den delen av hjernen som har med empati og kommunikasjon å gjøre, svulmer opp allerede på fosterstadiet og er av helt andre dimensjoner enn guttenes.

Men så var det noen spørsmål jeg skulle ønske noen hadde stilt, særlig hva angår Harald Eias mismodighet overfor sin egen studietid på SV-fakultetet og all kunnskapen han gikk glipp av. All den tid det faktisk var SV han gikk på, er det ikke naturlig at forskningen og undervisningen i hovedsak dreide seg om samfunnsmessige forklaringer på ymse samfunnstrekk? Hvor tverrfaglige kan man egentlig forvente at forskere skal være? Skal man forvente av biologer at de er innforstått med det siste og hotteste innen sosiologi? I stedet for å be sosiologene kunne sin Darwin, burde ikke Eia heller etterlyse at medisinere, biologer og biologisk orienterte psykologer i større grad blir en del av offentlige prosesser og debatter, og spørres til råds på samme måte som samfunnsviterne, slik at sistnevnte ikke får dominere og basere for eksempel skolesystemet på mangelfulle modeller? Det ville ikke gjort hans studietid så mye annerledes, men det ville kanskje hatt noe å si i verden.

Jo, og så spurte han hvorfor vi lo da han viste klipp fra "Hjernevask" der han selv sitter og stirrer überkonsentrert inn i det hvite lyset fra en dataskjerm. Harald: Det har å gjøre med at du har Østlandets mest ekspressive ansikt. Hvilken følelse det enn uttrykker, fremstår det på en måte som en parodi på samme følelse hos sidemannen. Når du legger på et komedieinfluert skuespill i tillegg, blir det en karikatur. Ingen, ingen har noen gang sett så seriøs og konsentrert ut som du gjør i det klippet. Men ikke vær redd. Det er en fin karikatur. Og det funker på tv.


5 kommentarer

Bjørn Sætrevik

24.02.2010 kl.13:16

Hei Inger Merete,

jeg er også ganske biologisk anlagt av meg, men det din venninne Guri sier om hjernen stemmer nok ikke helt: Det er ingen kjente kjønnsforskjeller i hjernens organisering for kommunikasjon og empati (empati vet vi vel ikke helt hvor ligger en gang, og jeg er litt usikker på hvordan det skal kunne testes). Den eneste kjente forskjellen på hjernens struktur er at kvinner ofte har større corpus callosum (hjernebro), men det er usikkert hva dette innebærer og om forskjellen faller bort om en kontrollerer for faktorer som hjernens størrelse. På den funksjonelle siden er de eneste kjønnsforskjellene som kan vises gang på gang er at kvinner *som gruppe* har bedre verbale evner, mens menn *som gruppe* har bedre spatiale evner. De fleste i bransjen antar at det er genetiske grunner til dette.

Inger Merete

24.02.2010 kl.13:50

Så interessant! Jeg fikk nemlig et helt lite foredrag om dette fra venninnen min forrige gang, som hadde lest seg opp over julen og var full av formidlingslyst. La meg høre med henne og komme tilbake til deg. Gudbedre, kanskje men endatil kunne få til en liten debatt.

Bjørn Sætrevik

24.02.2010 kl.14:16

Vel, det er mulig hun har lest noen nyere artikler enn meg, men dette er ihvertfall ikke med i "opplest og vedtatt"-delen av nevrovitenskapen og evolusjonspsykologien. Men noen debatt blir det neppe, siden vi sikkert er enige i kjernen (at det er genetiske begrunnede kjønnsforskjeller i adferd) selv om vi ikke har samme utgangspunkt (at det har blitt påvist strukturelle hjerneforskjeller som er årsaken til adferden).

Harald Eia

25.02.2010 kl.15:07

Hei Inger Merete.

Først: Jeg er enig i alt du skriver! Så: Du skriver: "Og så var det noen spørsmål jeg skulle ønske noen hadde stilt, særlig hva angår Harald Eias mismodighet overfor sin egen studietid på SV-fakultetet og all kunnskapen han gikk glipp av. All den tid det faktisk var SV han gikk på, er det ikke naturlig at forskningen og undervisningen i hovedsak dreide seg om samfunnsmessige forklaringer på ymse samfunnstrekk?"

Det er et godt spørsmål, og mitt svar er: jeg gikk over fra filosofi til sosiologi fordi jeg mente sosiologien hadde de beste svarene, og ikke fordi jeg i seg selv var nysgjerrig på hvordan sosiologene med sine tradisjonelle begreper forsto verden. Og sånn ville jeg nok ha tenkt i dag også - hvilket fag er best når jeg skal komme til bunns i de tingene jeg vil komme til bunns i? Jeg vil opprettholde en naiv tro på "det beste svaret" - heller enn å tenke på ulike fags svar bare som ulike briller og perspektiver. Hvis feks folks ulike smak (og avsmak) forklares bedre av en annen teori enn Bourdieus, så ville jeg i 1988 mye heller ha lært om den enn å ha lært om "hvordan er det en av Frankrikes mest innflytelsesrike sosiologer forklarer smaksforskjeller". Ja, du skjønner. Hehe.

Inger Merete

26.02.2010 kl.12:37

Hei, Harald! Det skjønner jeg - men dette er ikke en enten/eller-diskusjon, synes du vel? Jeg tror bare det er sunt at forskjellige sider ved samfunnet (og kunsten, om du vil) utforskes gjennom "ulike briller og perspektiver", belyses fra både sosiologiske og biologiske synsvinkler - men så ville jeg jo, om jeg for eksempel hadde vært politiker, eller student som skulle velge noe å fordype meg i, vært diskriminerende i min tilnærming og prøvd å lete etter nettopp det som gir "det beste" svaret. Jeg merker jeg er veldig for akademisk raushet - og synes derfor det er trist at ymse forskere blir så defensive når de stilles overfor forklaringer fra andre fag; at de opplever det som en trussel i stedet for å se på det som berikelser, spennende perspektiver fra fagområder de selv ikke har hatt mulighet til å fordype seg i, og kanskje endog grunn til å justere sine egne teorier.

Og så synes jeg jo miljøperspektivene fremdeles er interessante - kanskje fordi jeg aldri overdoset på dem. Tenk bare hvordan de fleste nerdete barn som vokser opp på bygda synes det er en lise å flytte til byen; hvor mye det har å si for mange at de plutselig er omgitt av likesinnede fremfor å bli sett på som eksentriske. De har sin personlighet, sin genetiske ballast, i behold, men vil ofte oppleve at friksjonen mellom dem og verden dempes - noe som påvirker hvordan de lever og tenker. Tenk om Knausgård hadde vokst opp i et mer kjærlighetsfylt hjem. Han ville vel fremdeles vært grublende og urolig, men kanskje ikke like ødelagt som han fremstår i bøkene sine.

Forresten: Om du skulle valgt fagkombinasjon om igjen, hva ville du endret?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits