Eksentrisk?

Ettersom blikket med stadig dras mot bilder av Nina Simone i avisen, p samme mte som det trekkes mot petroleumsbltt i klesbutikken og fine vesker p gata, leste jeg naturligvis Morgenbladets notis om en ny Nina Simone-bok. Der stod det:

"Boken flger henne inn i musikalske suksesser og et sterkt politisk engasjement i borgerrettighetsbevegelsen, frem mot det lange fallet: psykisk sykdom og megalomani. Mot slutten ble hun eksentrisk".

Huh? Alts, i min bok kommer eksentrisitet et godt stykke fr megalomani. "Eksentrisk" er jenta p videregende som plutselig gr i rare hatter og speisa sminke. "Eksentrisk" er vestkantbaronen med arvet formue som gir seg hen til samle p afrikanske biller eller eksklusive pipehoder, alt gjennom et sdmefylt slr av whisky. Jeg vil si jeg selv var rimelig eksentrisk da jeg var tte r gammel, kom tilbake til klassen p Hokksund barneskole etter sommerferien og ble bestyrtet over at ingen ville diskutere 200-rsjubileet til den franske revolusjon med meg, som jeg selv hadde fulgt med pasjon p tv gjennom sommeren. Da Nina Simone hevdet vre inkarnasjonen av en egyptisk dronning, var hun et godt stykke forbi det eksentriske. Eller var hun det?

I januar 2008 skrev Christopher Hitchens en sprelsk reportasje i Vanity Fair om Englands eksentriske landadelskap, der han hevder at "true eccentricity requires some leisure time, and some money, for its cultivation", og illustrerer artikkelen sin med (blant annet) et bilde av markien av Bath, i fargesprakende vest, sittende i en salong sammen med kjlekrokodillen sin. Ogs Hitchens ser en klar forbindelse mellom eksentrisitet og megalomani, som hos Sir George Reresby Sitwell, som via et skilt p landstedet ga gjestene flgende beskjed: "I must ask anyone entering the house never to contradict me or differ from me in any way, as it interferes with the functioning of the gastric juices and prevents my sleeping at night". Jeg ser poenget, og det gjr det vel utvilsomt lettere vre eksentrisk i et vestling land som Storbritannia sammenlignet med p de mongolske stepper. Samtidig trenger man penbart ingen millioninntekt for vre rar. Man kommer langt med en kombinasjon av fotside frakker fra Mitt skattkammer til fire hundre kroner og den mest outrerte nipsen fra Glitter, og Amazon.com tilbyr nok av litteratur fortape seg i samme hvilken krinkelkrok av universet man foretrekker gjre til sin egen lille boble.

Mitt sprsml er heller: Hva betyr egentlig eksentrisk? Hvilken betydning kan man legge i ordet slik det brukes i det daglige? Hvilken grad og type av merksnodighet innebrer det? Hva er neste trinn p galskapsskalaen? Kjr debatt!





(Gavin Pretor-Pinney, grunnlegger av The Cloud Appreciation Society og forfatter av boken The Cloudspotter. Foto: Tim Walker/Vanity Fair).
Stikkord:

4 kommentarer

Bror

01.03.2010 kl.15:52

Jeg tror ikke ndvendigvis det har noe p galskapsaksen gjre. Eksentrisitet har med det sosiale gjre, hvordan man framstr i andres blikk, galskap er noe dypt personlig. Det etymologiske opphavet gidder jeg ikke sjekke, men det finnes helt klart undergrupper som til dels flyter over i hverandre: Den forfengelige eksentrikeren, den asosiale eller sosialt isolerte (og derfor sosialt sensasjonelle) eksentrikeren, den sosialt inkompetete eksentrikeren, den selvovervurderende og tilpasningsuvillige eksentrikeren, den alkoholisert selvbedragende eksentrikeren, osv. Og selvflgelig den begynnende sinnslidende eksentrikeren, som er srlig populr i mytologi og kunst: Betty Blue i Beneix' film av samme navn, som gr fra vre sjarmerende annerledes til riv, ruskende gal; Gainsbourg, som vi snart fr se fiksjonalisert p norske kinoer, fra sjarmerende opprrer til ukontrollert vulgr alkoholist osv.

Nr det gjelder Nina Simone synes jeg det mest oppsiktsvekkende her var at hun skal ha vrt et musikalsk vidunderbarn, nr hun senere i sin platekarriere s ofte sang skjrende falskt. Men det var kanskje snn hun ville ha det? Den selvdestruktive eksentrikeren - som er en lang og begredelig sjanger i seg selv, ikke minst i kunstens og de offentlig overvkedes verden.

Anna

01.03.2010 kl.16:32

Eks-sentrisk betyr jo nettopp det, nr jeg tenker meg om. Utenfor (det sosiale) sentrum. En gal person blir dermed ogs eks-sentrisk, fanget i sitt eget, strengt isolerte sentrum. Foucault har skrevet bra om dette; oppfatningen av galskap og eksentrisitet opp gjennom historien.

Inger Merete

02.03.2010 kl.02:03

Fine innspill! Jeg fikk lyst bde til se Betty Blue og kaste meg over Foucault igjen. Men likevel: Hvor gr linjen mellom det vi ville omtale som "eksentrisk" og hva vi ville omtale som "sinnssykt"? Det er jo ord vi bruker i forskjellige situasjoner, om forskjellige mennesker, selv om det finnes et mangfoldig univers bak hver betegnelse. Nr jeg prver tenke p hvordan jeg bruker ordene i praksis, tenker jeg at 1) eksentrisk er mildere, og betegner mer en slags intensitet, en nerdethet, en skylapptilstand overfor omverdenens oppfatning av deg selv og dine egne diller, mens galskap (og megalomani) er forbi det stadiet og 2) at eksentrisk p en eller annen mte er forbundet med noe kulturelt. Mannen p trikken med overdimensjonert snurrebart og underlige briller er eksentrisk. Mannen p trikken som frder om munnen og hyler ut ukvemsord er gal. Eller?

Bror

02.03.2010 kl.11:07

Skillet kan f.eks. g der. Minner likevel om at "gal" og "sinnssyk" (psykotisk) er en medisinsk diagnose som i vr tids sjargong klistres p alle mulige slags avvik, noe som i andre tider ville blitt sett p som temmelig eksentrisk.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits