Mannen med luggen - om "Tintin"

MOLDE (Dette er ikke en blogg): Jeg blir alltid litt overraskethver jeg kommer til Molde for anmelde en forestilling p Teatret Vrt. Overrasket fordi jeg har glemt siden sist hvor fin den er, den hvite blondekanten av Romsdalsalper som danner en bord p det fiolbl vannet. Og overrasket fordi jeg har glemt hvor lite pen selve byen er, og hvor gammeldags den fles. Det siste tror jeg har gjre med at det er s f kjedebutikker her. Jada, det finnes en og annen Egon og Voice of Europe, men stort sett har de lokale egennavnene holdt stand. Bussen fra flyplassen kjrte forbi en "Tintin frisr". Det er jo litt morsomt gjort av innehaveren, men mon tro om det er riktig gjennomtenkt.

kjre forbi en "Tintin frisr" er et pussig sammentreff. I gr var jeg nemlig p Tintin-markering p den belgiske ambassaden, komplett med foredrag om de forskjellige belgiske tegneserieskolene, vin og fingermat. For en som fremdeles har penner p skrivebordet i et rundt, bltt pennal med Tintin, kaptein Haddock og Dupond & Dupont p (opprinnelig en gave til lillebroren min da Mamma kom hjem fra et besk i Brssel) var det fint hre p. Da jeg leste Tintin frste gang var jeg veldig liten, og jeg husker jeg ble voldsomt redd av "De syv krystallkuler" og mumien som snek seg inn p rommene til medlemmene i den arkeologiske ekspedisjonen og knuste en krystallkule der - og en ryk sivet ut fra krystallskrene og gjorde arkeologene gale av frykt. Ogs i "Den bl lotus" lefles det med et serum som anvendes av skurkene som gjr vre helter gale. Det skapte dengang en flelse av at personlighet og rasjonalitet, det man regner som kjernen i seg selv, er skjrt - og at man kunne g fra fornuftig til forrykt p et yeblikk, og fordi noen andre ville deg vondt. Det var langt mer skremmende enn smuglerne som Tintin kjemper mot i andre historier.

En annen side ved serien som vi diskuterte i gr: Er det noe romantikk eller sex der, i det hele tatt? Den eneste kvinnelige gjennomgangsfiguren vi kom p var den slitsomme operasangerinnen Bianca Castafiore, og hun vekker knapt noen romantisk lengsel i vre gutter. Vi kom vel frem til at Tintin er et pfallende aseksuelt univers, og at det bare understrekes av de harmoniske tegningene.

Tegningene, ja. Grsdagen var en pminnelse om hvor rene og fine Hergs tegninger faktisk er. Jeg har lenge irritert meg over tendensen mot det groteske og karikerte i f. eks. animasjonsfilmer, hvordan det menneskelige iblant forsvinner fordi de dras ut av proporsjonene og blir skingrende parodier. Det er lett forst hvorfor mange synes Herg blir for stiv. Men jeg synes de velproporsjonerte, avstemte skikkelsene og de duse fargene vitner om ubestridelig god smak. Og at de detaljerte, store tegningene, av landskap og husfasader, blir desto finere fordi det ikke er s mye action eller s mye skyggeskapt dramatikk, og man kan ta inn hver lille bestanddel.

Jeg kom litt sent til ambassaden i gr, og da vi skulle g, spurte jeg om hvem jeg skulle si farvel til. Jeg ble pekt i retning av en liten, tett dame som nettopp hadde spurt meg om jeg hadde hatt det hyggelig hos dem, og fortalt, tror jeg, at det var ambassadren. Jeg takket for meg. Etterp fikk jeg vite av de som hadde vrt der fra begynnelsen at ambassadren hadde talt frst og nsket velkommen, og at han hadde vrt en mann. Antagelig var det bare en misforstelse mellom meg og de jeg snakket med da jeg ble sendt til den lille damen. Men innerst inne hper jeg at jeg ble dratt inn i en liten selskapslek ved den belgiske ambassaden: At de peker ut en ny person hver gang noen spr hvem ambassadren er, og fniser for seg selv nr den uheldige utvalgte hilser hflig p en eller annen tilfeldig ansatt. Men diplomater er vel neppe spilloppmakere. I alle fall ikke i den grad. Synd, i s fall. Det ville vrt veldig stt.

Stikkord:

n kommentar

Tone

05.03.2010 kl.20:10

Nevn flere ambassadrer fra Belgia!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits