Nekrologi og nostalgi - Store norske leksikon

Vi hadde den svarte utgaven, der bindene hadde gylne tverrstriper nedover ryggen etter hvilket nummer de var i rekken. I venners stuer fant jeg burgunderrde og grnne varianter. Noen hadde endog grnne omslag. Det smerter meg litt at jeg ikke husker de sm trebokstavers ordene som markerte hvor skillet mellom bindene var (jeg tror Mar/Mas) var et av dem. Jeg har sltt opp i det eksemplaret av Store norske leksikon s lenge jeg kan huske, siden jeg var s liten at jeg nesten ikke klarte lfte dem. Jeg husker godt den sregne flelsen av frustrasjon nr det jeg s etter, ikke stod i bindet jeg hadde trukket ut, og jeg mtte lete p et nytt, beslektet oppslagsord i et annet av de massive bindene.

Det var srlig faren min som var "Vi slr det opp"-generalen, nr fagdiskusjoner ble for fastlste og svaret bak p Trivial Pursuit-kortet kunne trekkes i tvil. Selvsagt var det litt tung lesning i blant. Jeg tror aldri jeg kom gjennom "Irak"-teksten da jeg i forkant av krigen i Irak - og da var jeg jo stor - bestemte meg for virkelig f brakt p det rene hva som hadde skjedd i landets historie og opparbeide meg uslelige historiske argumenter for hvorfor denne invasjonen de maste med var en skrekkelig drlig id. Den lille artikkelen var stappfull av forskjellige folkegrupper som stadig flyttet i forhold til hverandre og kanskje var en ny gruppering og kanskje bare var en gammel som hadde skiftet navn. Den fordret en god del forhndskunnskap. Men at jeg tydde til leksikonet, sier sitt om hvilken bunnls tillit jeg alltid har nret til Store norske leksikon. Der stod det. Den som fikk leksikonet p sin side, hadde rett, og diskusjonen forstummet.

Wikipedia, med sine personartikler som trolig er skrevet av den aktuelle skuespillers pr-avdeling og saksartikler med hylende mangelfulle pstander, kommer ikke i nrheten. Jeg bruker det hele tiden, naturligvis, men jeg pleier sjekke referansene nederst p siden. En slik mistro var det aldri mellom meg og Store norske leksikon. Det forholdet var basert p troskap og tillit. Og derfor synes jeg det er s leit at Kulturdepartementet ikke verdsetter de store, tunge bkenes lange og tro tjeneste, og plutselig bestemmer seg for at leksikondrift (i motsetning til det lage film og gi ut bker) skal handle om kommersielle hensyn og lnnsomhet. Store norske leksikon har alltid hatt to dimensjoner, en kropp og en sjel, de hyst ptagelige, uhndterlige mursteinene i sort og gull, og den abstrakte, overbygningen som har rammet inn og strukturert diskusjonene innad i familien min i mange tir. N er det alts snart bare sjelen tilbake. R. I. P.

Stikkord:

n kommentar

Nina

22.03.2010 kl.20:57

Nydelig blogg, liker designet!

Burde titte innom oftere :-)

Ha en fin kveld videre da♥

-Nina

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits