Duften av en annen tid - Om parfyme.

HOKKSUND (Dette er ikke en blogg): - Hva synes du?, spurte moren min i forigrs mens hun gikk sakte forbi meg og lente seg litt nrmere inn mot meg enn hva ville vrt naturlig. Anledningen var at hun hadde tatt det kvantesprang vende tilbake til Este Lauders parfyme "Este", som hun hadde brukt i min barndom, etter noen r i Chanel No 5-land. Det var vanskelig si omlojalitetsskiftet var vellykket eller ikke. Brtt var jeg nemlig hensatt til 1989, flte jeg hadde de lange, uvrne lemmene til mitt tterige jeg og stod og s mamma og pappa, han i dress, hun med gullkokke og store perleredobber, p vei til de voksnes fest hos et eller annet vennepar.Selv s jegfrem til en doven kveld med barnevakt og noe strre grad av ansvar for legging av lillebror enn vanlig og pizzaen som markerte sin tilstedevrelse ved sendeden likeumiskjennelige duften av frossen paprika som begynte bli varm utover frsteetasjen. Paprikaen blandet seg med "Este" som var p vei ut i kveldsmrket.

Jeg blir alltid litt irritert nr damene p parfymeriet sender med meg sm parfymeprver i stedet for prver p fuktighetskremer eller lignende etter et innkjp. Naturligvis kommer du til lukte svidt p den sm sylindrene og deretter kaste dem. Valget av parfyme er personlig i den grad at det nesten er pussig. Dufter som kan gjre n nrmest ekstatisk, kan f en annen til g fort forbi. sitte ved siden av noen p fest med en sterk parfyme du ikke synes er god, kan vre distraherende.

Av en eller annen grunn synes vi alle mene at dufter uttrykker noe, at de kjemiske formlene rommer flelser eller stemninger eller egenskaper. Det synes vre generell enighet om hvilke som er feminine og hvilke som er sporty. Reklamekampanjen som hrer til er et forsk p fange disse flyktige kvalitetene i former, farger og ord. I motsetning til annen kosmetikk, tolker vi en duft slik vi tolker en novelle. Samtidig er de ypperste uttrykkene innen duft, de som er sammensatt med strst omhu og flest lag, henvist til den kommersielle sfren. Dettestr imotsetning til toppsjiktet innen annen sansestimuli, smak, hrsel, syn, der gastronomi, musikk og billedkunst som uten tvil (ok, da, gastronomi ikke helt uten tvil) regnes som en del av kunstfeltet. Selv har jeg med jevne mellomrom sett for meg et duftgalleri, et hvitt rom med sm luktprver der dannede damer i drakt fra Oslo 3 gr rundt og sniffer litt med de pudrede nesene og sine og hvisker til hverandre: "Jo, det er bra. Jeg likte srlig nummer fire. Men jeg synes hans forrige kolleksjon var bedre".

Hvorfor finnes ikke disse duftgalleriene? Jeg tror det har med gjre at anerkjent kunst (igjen muligens med unntak av hittebarnet gastronomi) er motsetningsfylt, den gir motstand, den utfordrer ofte minst like mye som den gleder og gir seg ikke hen til vammel og ukomplisert skjnnhet. Den stryker deg ikke med hrene. Om vi skal oppske dufter, er vi ndt til finne dem behagelige. Det er lite som fr en til skynde seg vekk p samme mte som en virkelig ubehagelig lukt. Alle som husker kjemiklassens eksperimenter med smrsyre fra videregende vet hva jeg snakker om.

Det samme gjelder reklamekampanjene som forsker legemliggjre det eteriske produktet. Da jeg begynte bruke parfyme, ble jeg trukket mot Laura Biagiottis "Sotto Voce" og Cartiers "So Pretty", fordi det var ste, behagelige dufter som likevel kjentes eksklusive - og blottet for tyggegummipreget til Mambo-parfymene, noen som husker dem? Men det hadde nok ogs med gjre at reklameplakatene uttrykte et feminint ideal som var pikeaktig og yndig og som p samme tid hadde med seg en air av noe sofistikert, som fra gamle italienske filmer.

Mendet er jo mer spennende nr de store kosmetikkhusene tr eksperimentere og tilby en utfordrende og annerledes drmmekvinne i parfymekampanjene sine. Jeg husker enn den opprinnelige kampanjen til Guccis "Envy" - ikke de fra de senere rene, de er bare tacky, og den verste formen for tacky i tillegg, som er kjedelig tacky- som kom da kjlig minimalisme var s hot som kjlig minimalisme kan vre og viste tre avmagrede ungmer med hr vannkjemmet bakover og et direkte, smalet blikk med en god porsjon hat i. De stirret rett p hvem det n var som i det yeblikket s p reklamen, og ved siden av var et bilde av denne smale, gule sylinderen prydet med dette rammende, firebokstavers ordet. "Envy" er et bra navn p en parfyme og hele kampanjen var forfriskende tvetydig. Dessverre har jeg ikke klart finne noe bilde av den. N om dagen er det lenge mellom de virkelig slende parfymepresentasjonene, men Burberry har en egen evne til utstrle klasse, bde i den tradisjonelt elegante "Brit" og den mer Agyness Deyn-hipsterske "The Beat".

Mine egne anbefalinger? Chanels "Coco Mademoiselle" har vrt frstedamen for meg i en rrekke, med gjesteopptredener av Este Lauders "Beautiful", Guccis "Envy Me", Chanel No 5, naturligvis, og Jean-Paul Gaultiers sommerversjoner av denevige korsettflakongen "Classique". Men du kommer neppe til like noen av dem. I alle fall ikke s godt som jeg. Snt ligger dypt forankret i oss.

Men jeg klarte faktisk finne plakatene jeg husker fra parfymerier og Tax Free-butikker da jeg var femten, som sendte meg i retning av mine frste parfymer og som sier ganske mye om hva slags kvinne jeg nsket bli, den gang for snart femten r siden: "Sotto Voce" og "So Pretty":
















Stikkord:

2 kommentarer

Tone

13.04.2010 kl.10:08

Da vil jeg si du lyktes tlelig bra i prosjektet, min venn.

Inger Merete

13.04.2010 kl.20:30

Sweetie! Du aner ikke hvor glad jeg ble for hre det. Tikk og takk. De gamle idealene nekter penbart d helt ...

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits