Musketermysteriet

Et av de store sprsmlene: Hvorfor er det aldri laget noen ordentlig film basert p "De tre musketerer"?

Boken m vre en av verdens mest veldreide actionkomedier, en fargerik og tettpakket historie som ikke minst mestrer heltekvadenes store utfordring: ha minneverdige skurker. Skjnt, antagonister er et bedre ord for trioen som prver sl d'Artagnan og gutta tilbake nr de er ute p sine tokt p vegne av kong Ludvig XIII og dronning Anna av sterrike. De to selvsentrerte kongelige virker, hver for seg og samlet, som svrt lite risikere liv og lemmer for, men dette er ikke en verden der man setter sprsmlstegn ved det bl blods bestemmelsesrett.

De tre motstanderne er greven av Rochefort, lenge kjent som mannen fra Meung og muligens opprinnelsen for den slitesterke tradisjonen med mrke skurker med et arr over halve ansiktet, den vakre, blonde og skruppellse Mylady, som mange grunnet hennes evne til ligge to skritt foran musketerene er blitt sett p som en feministisk foregangsfigur, og kardinal Richelieu, den uutgrunnelige og karismatiske eminensen i bakgrunnen som er landets de facto leder og som noen mer selvstendige menn enn vre helter kanskje ville stttet i stedet for forske bekjempe. At Alexandre Dumas selv var muligens mer begeistret for antagonisten enn for protagonisten i "De tre musktererer" anes ved at han senere viet kardinalen en hel svr tobinds roman, "Den rde eminense". Jeg har ikke lest "De tre muskterer" siden jeg var liten, men husker enn en slags frydefull kiling i konfrontasjonene med kardinalen personlig, der du forstr at den av vre helter som har den re str overfor en formidabel kraft.

Som s mange slike fortellinger, er helten mest til for vre actionfigur og for vre et blikk de langt mer besnrende bipersonene betraktes gjennom. Av de tre musketerene den unge og hplst naive d'Artagnan bokstavelig talt snubler over, er Athos den foretrukne, for meg og for mange andre. En liten hemmelighet: Jeg var litt forelsket i Athos gjennom store deler av barndommen, frst da jeg leste Illustrerte klassikeres tegneserieversjon av "De tre musketerer" og da jeg leste hele romanen et par r senere. Den lavmlte Athos med sin uanstrengte autoritet og verdighet og sin sorgforfulgte fortid var for meg et romantisk ideal som datidens drmmeprinser - jeg er kanskje den eneste som s "Dirty Dancing" p den tiden og flte absolutt ingenting for Patrick Swayze - aldri ndde til krdefestet en gang. Jeg diktet til og med opp en kjrlighetshistorie til ham. Dette var naturlig nok fr jeg skjnte hvor mye erotisk spenning som l i hatet mellom ham og ekskona Mylady - dumme meg, jeg trodde det virkelig var rent hat og bare det - og hvor fint Dumas hadde blandet det inn i historien. Bak den romantiske overflaten i "De tre musketerer" finnes en ganske ram realisme: Dumas skriver med f omsvp om hvordan Porthos utnytter sin kjrlighetshungrige, middelaldrende elskerinne og hennes mann prokuratoren for f penger til hest og utstyr.

Historien om Porthos og prokuratorfruen er sjelden med i filmversjonene. Det elektriske forholdet mellom Athos og Mylady er ogs forstemmende drlig ivaretatt. Selv i den stjernespekkede 1973-versjonen som jeg ellers husker som ganske bra, der Oliver Reed spiller Athos og Faye Dunaway er Mylady, m filmskaperne la Athos stryke Mylady over kinnet og si "god reise" i scenen der han truer til seg amnestibrevet fra kardinalen. Vegringen mot la hat og kjrlighet eksistere side om side, er vanskelig forst. Og det tjener ikke filmene velge dem vekk. Hva angr "The Three Musketeers" fra 1993, "Mannen med jernmasken" fra 1998 og "The Musketeer" fra 2001, er jeg redd det er slik at jo mindre som blir sagt om dem, jo bedre.

S hva skal gjres? Vil det vre mulig gi musketeereventyret samme ansiktslftning som samtlige aldersstegne eventyrhelter har gjennomgtt de siste rene og lage en "mrk, realistisk" versjon der d'Artagnan fekter s blodet spruter i et grimete, gjrmete Paris? Vil det beste vre glemme at det fantes en lystighet som "De tre musketerer" og henvise den til historien? Denne lille jenta, som tok et av mammas skjrt om halsen som liten og lnte en av pappas sabler (den var s tung at jeg knapt klarte lfte den) og bandt opp buksene til kneet og lp rundt i hagen og lekte musketer, lever i hpet om at noen vil blse stvet av Dumas' roman igjen og lage en film som er bevisst p at dette er en roman der svrt lite trengs endres for lage en energisk underholdningsfilm, og at det er det som skiller boken fra Hollywoods dusinproduksjoner - det historiske bakteppet, det underliggende seksuelle spillet - og ikke det som gjr den lik, som kan skape noe som er verd sees og minnes. Boken "De tre musketerer" var for meg uforglemmelig. Det br vre mulig lage en film som skaper samme flelse i andre sm jenter der ute.






Stikkord:

n kommentar

Anne

11.04.2010 kl.16:27

Vet ikke helt om jeg tr lese den om igjen n, men den gjorde et uutslettelig inntrykk p meg som 10-ring. Og plutselig ser jeg alts at jeg ikke er alene om akkurat det :-)

Er dette egentlig ungpikeromaner eller er det heller snn at jenter leser helt andre ting enn forlagene ser ut til tro?

Jeg var forelska i Athos, prototypen p den hye, mrke & mystiske mann. At han spilles av John Malkovich i den ellers forglemmelige Mannen med jernmasken, er helt greit.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits