Rent sengetøy

TROMSØ (Dette er ikke en blogg): Rent sengetøy hjemme hos meg selv i går. Rent sengetøy på hotellrommet i Tromsø i dag. Man trenger ikke så mye mer for å bli litt salig.

Jeg har iblant lurt på hva det er med en nyoppredd seng, med dette nyvaskede, nesten sprø sengetøyet i delikate farger, som gjør synet så innbydende og følelsen så tilfredsstillende. Antagelig har det noe å gjøre med at i den stunden i sengen, mens vi venter på å få sove, er vi i stor grad redusert til små, sansende klumper. Nå er det også på andre tider av dagen en ekstra bonus å ha utsøkte materialer innerst mot kroppen - venninnene mine frelste meg med Calidas silketrøyer for halvannet år siden, og livet mitt ble aldri det samme igjen - men når vi traver rundt i byen er det andre egenskaper ved plaggene vi trekker over hodet som teller mer. Om de er pene, om de er varme, om de er funksjonelle. Når vi kryper sammen under dynen er møtet mellom stoff og hud viktigere enn mye annet. Og stoff og blikk, naturligvis. I tillegg til vesker og cocktailkjoler er sengetøy noe jeg kan spontanshoppe og spontanshoppe for mange penger. Men det er en merkbar forskjell. Huden er et snobbete og distingverende organ.

Slik sett kan det trekkes paralleller til innlegget om parfyme jeg skrev i påsken: Mens for eksempel musikk og billedkunst, som er, la oss si den ypperste formen for stimulering av to av sansene, hørsel og syn, ofte kan flørte med det mørke og ubehagelige og stygge og skjærende, og endog er nødt for å være interessante, er det fineste av duft - parfyme - forbeholdt den kommersielle sfæren. Det samme gjelder altså berøringssansen. Jeg tror det har med å gjøre at vi tåler å se og høre mer blandede og sammensatte uttrykk enn hva vi tåler å lukte og føle. Vond lukt er bare vond, ikke fascinerende. Det som føles godt er bare godt, det trenger slett ikke være interessant.

Så om du merker fristelsen vinke når du leser dette, og får lyst på nytt sengetøy, her er noen retningslinjer: Sateng er trolig det aller beste materialet. Spør du meg, er knallfarger som rødt og orange smått vulgært. Sengetøy skal være hvitt, lyseblått, lysegrått, lysegrønt og så videre. Merker som Gant, Designers' Guild, Turiform, Høie Sateng og Lexington er alle trygge valg. Fru Lyng og sengetøysavdelingen på Steen og Strøm er dine stoppesteder. Det finnes muligens også et og annet på Hansen og Dysvik. Og samme hvor behagelig lettvint det kan virke: Sengetøy er ikke noe noen med respekt for seg selv slenger oppi det blå nettet på Ikea.

Puh. Det var godt å få sagt det.

Én kommentar

Henninge

10.04.2010 kl.19:15

Du er streng! Men akk så rettferdig.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits