Respekt, svært motstrebende sådan - om Victoria Beckham

Vet du hvem dette er?





Det er ikke så rart om du klør deg i hodet. Det er nemlig damen som en gang så slik ut:








Vicky, hva har hendt? Fikk du injisert god smak da du tok ut silikoninnleggene dine? Bestemte du deg for å frata meg og mange med meg gleden over å ironisere over enerverende oppkomlinger hvis frykt for å bli overstrålt på den røde løperen fører til swarowskiglitrende stiletter som spidder alt som heter god smak og kjoler som får dem til å se ut som om de spraymalte seg med sjokkrosa før de gikk hjemmefra? Sannelig om jeg vet. Alt jeg vet er at når Victoria Beckham nå om dagen stikker ned på hjørnet for å kjøpe egg og melk, ser hun slik ut:











Når hun skal pynte seg, tar hun på seg noe sånt:









Og når hun designer sin egen kolleksjon, ser den slik ut:









Så kan du innvende at dette er litt for retro, litt for mainstream-akkurat-nå med alle highwaist-blyantskjørtene og litt likt. Og du vil ha rett i det. Men det har ikke så mye å si, så lenge klærne ser så fordømt bra ut som de gjør. De er veldig sexy på en classy, Mad Men-aktig måte, de viser akkurat passe mye hud, de er voksne samtidig som om de er lekne. De dype juveltonene i cocktailkjolene er vakre og glamorøse, og det elfenbenshvite stoffet oser eksklusivitet. Dette er antrekk som vil gi enhver som velger å gå med dem en killerfigur på grunn av det komprimissløse fokuset på midjen.

Og dama selv? Den dempede fargepaletten hun synes å foretrekke om dagen er utsøkt. Hun velger klassiske plagg som er passende for en voksen businessdame som henne selv og gir dem sensualitet med hyperfeminine silhuetter og skyhøye Louboutins. Hun ser fab ut.

Og så kan man bare spekulere i hvordan det er mulig, etter å ha levd et halvlangt liv uten å vise det minste tegn til estetisk sensibilitet eller endog en fungerende synssans, kan transformere seg selv til et moteikon.

Og lure på hva som har skjedd med den spesialtbestilte, sjokkrosa Hermès Birkin-vesken hennes i strutseskinn. På en måte er det litt trist å bruke svimlende summer på et eksemplar av verdens mest eksklusive veske, og så aldri bruke den igjen. På en annen måte er det helt, helt greit.
Stikkord:

4 kommentarer

Tone

19.04.2010 kl.13:46

Du store. Dette var jeg ikke klar over. Jeg kunne godt ha tenkt meg en av kjolene hennes, men da måtte jeg ha 1) plutselig økt kontobeholdningen dramatisk, 2) fjernet silikoninnlegget i magen.

Inger Merete

20.04.2010 kl.15:20

You'd look smashing.

kari

26.04.2010 kl.13:48

Det kan vel også tenkes at de første antrekkene hennes (nærmest blottende) var trendy den gang. Vi kan alle bla opp i katastrofer i CV-en vår over dårlige antrekk. Vi har dem bare heldigvis ikke i Googles søkeregister.

Inger Merete

26.04.2010 kl.17:33

Absolutt, ingen har en plettfri garderobehistorie. Det ble jeg smertelig minnet på under fotoalbumblaing i påskeferien. Men du mener vel ikke at bare den som er skyldfri, kan kaste sten? Tenk så kjedelig verden ville blitt da! Dessuten: Selv om vi alle har noen nylonskjeletter i skapet, har de færreste av oss vært i en situasjon der det er grunn til å tro at antrekkene våre vil bli fotografert og gjengitt i pressen, diskutert og vurdert. Det er forskjell på å kle seg for fest med venner og å kle seg for verdens tabloidjunkies. I førstnevnte tilfelle er det ikke så farlig om du er litt vulgær iblant, at smaken svikter nå og da. I sistnevnte kan man hanke inn hjelp, både fra venner og profesjonelle, og unngå de verste fallgruvene.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits