Fint om John Cleese

En rask nedhamring fr spasertur i halvsolskinnet, bare for anbefale denne anmeldelsen av John Cleeses show, som Cleese selv linket til fra Facebook-siden sin. Anmelderen er en blogger i Seattle som heter Marianne, som har kalt bloggen sin "Diarrhea Island" og ville ftt beskjed av moren sin om vaske munnen sin med grnnspe dersom hun hadde vrt fdt hundre, eller kanskje femti, r tidligere. Og hun er utskt presis nr hun skriver om hva hun oppfatter som kjernen i Cleeses humor:

---

"John Cleese has a quality that I love, which as someone who also has a passion for the subject of psychology, he has likely worked on for many years. He seems able to have a healthy appreciation for the things in life he has achieved (don't mention the divorce[s]!!; there's a Fawlty Towers line cop for ya). He knows that he has done some great work and can feel proud without coming across as a tremendous ass. This is fairly tricky, especially for comedians, who all seem to be coming from some kind of early Damage Land. I think Mr. Cleese well-recognizes the sources of his damage (British cultural repression and his mother, whom he referenced frequently onstage as "omniphobic" and having a face resembling Marty Feldman's). Unlike most comics, or anyone for that matter, he seems to have been able to use that lovely intelligence and thoughtfulness of his to come to good terms with things that pained him, while losing nothing of his comic edge. The guy is just flat-out funny. He is a natural, whether he spends hours crafting a scene to flow perfectly, or answering questions from the audience off-the-cuff, as he did last night. I am so happy he didn't leave Cambridge University as the lawyer he was trained to be, but instead tried to fill an endless, gaping black hole of personal need by performing skits about unusual gaits and surly hoteliers".

---

Her om kvelden satt jeg og s p en av de tydeligvis tallrike episodene av den fine nye Monty Python-dokumentaren, der de fem gjenlevende medlemmene snakker om hverandre og om tiden de jobbet sammen. Cleese er merkbart "slemmere" enn den andre, eller skal vi si mer direkte, mer upvirket av forventningen om hylle gammel storhet. Han sier rett ut at Michael Palin bruker alt for mye tid og krefter p vre sympatisk. Jeg tror det var Eric Idle som sa en gang at Cleese er et av disse sjeldne menneskene som virkelig ikke bryr seg om hvorvidt verden liker ham. Uten ha vrt nrmere mannen enn ti meter - den gangen jeg selv anmeldte showet hans i Oslo konserthus - har jeg en flelse av at Terry Gilliam var hakket nrmere da han i den nye dokumentaren sa: "John wishes desperately to understand the world". Gilliam tror det er derfor Cleese har vrt ut og inn av terapi gjennom hele livet, og minnes hvordan han selv en gang ba Cleese slappe av og erkjenne at han selv var en freak, og at han var heldig som hadde ftt bruke intelligensen sin til gjre fine ting som hadde ndd mange mennesker.

Jeg tror p Gilliam. For hva er vel mer kjennetegnende for Cleeses kjernerolle i Monty Python, den strunkne og forsksvis korrekte middelklassebrite som er nr ved kollapse av indre trykk, enn en stadig stigende frustrasjon over at verden ikke fungerer etter de regler han tror den gjr, og som behovet for vre korrekt gjr at han ikke har noen ventil for? Helt til, selvsagt, trykket ker ytterligere og alle konvensjoner gr over rekka? Raseriet og desperasjonen til den typiske Cleese-figur har mye gjre med at verden for dem er blitt absurd. Jeg har en flelse at for Cleese har den vrt slik hele veien.

Det er grusomt si, men jeg er glad John Cleese har et vanskelig forhold til verden. Vi ville vrt fattigere ellers.






Stikkord:

n kommentar

hemmeligbeundrer xD

18.04.2010 kl.12:58

nsker deg en fin sndag :)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits