Ville vekster og andre skumle saker

Da var jeg nyss hjemkommen fra pressevisningen av "Laban og Labolina". Ingen store overraskelser der, bortsett fra en ting. Selv etter alle disse rene, er planter er sm og ste, men s vokser seg kjempestore og fr munn og begynner spise ting, noe av det skumleste jeg vet. Det skjer p et punkt i "Laban og Labolina", og selv om det ville vre overdrive si at jeg ble direkte redd, merket jeg den bittelille ubehagsflelsen i magen fra da jeg var liten og leste den grusomme Donald-historien om den kjttetende planten som gradvis tar over huset hans.

Hvor mange slike historier finnes det? Jeg kommer p fem:


  • Nevnte Laban og Labolina-film.
  • Nevnte Donald Duck-historie.
  • En historie i tegneserien Atomridderne - noen som husker den? Der de m slss mot en arm av overdimensjonerte, bevpnede planter.
  • Tornerose. Denne er litt tynn, men hekke som vokser seg kjempehy og som i eventyret snrer inn prinsene slik at de blir hengende fast og til sist dr, er en Grimm-kusine av Donald-planten.
  • "Little Shop of Horrors".

Det er vanskelig skjnne som voksen at sistnevnte kunne vre nifs p noe sett eller vis, men snn er det med mange ting man ser nr man er litt for liten til ta humoren/ironien og bare ser noe som kommer og tar deg. Jeg s ved en tilfeldighet nesten hele "Little Shop of Horrors" p tv fr skolealder og ble merket for livet.

Hvorfor er forvokste, kjttetende planter s vemmelige? Det har antagelig to rsaker. For det frste er det noe veldig og uoversiktelig over store planter; flere av de ovennevnte filmene og tegneseriene vet benytte seg av lange lianelignende stiler og blader som blir som fangarmer. At det er noe ekkelt over dette bildet, har sammenheng med at maur og kakerlakker fr oss til skvette unna, selv om de strengt tatt ikke har vondt i sinne og ikke ville klare gjre oss noe om de hadde det (med mindre de klarte organisere seg veldig, veldig godt). Det har gjre med at vi mister kontrollen, oversikten, at vi str overfor noe som vil klare omringe oss og overrumple oss. Det er ikke morsomt.

For det andre er det ofte noe skummelt knyttet til i utgangspunktet uskyldige og hverdagslige gjenstander som plutselig begynner vise voldelige tendenser. Jo Nesb har flere ganger snakket om dette i intervjuer: Hvordan han er fascinert av benytte noe som finnes i en rekke hjem og som ikke forbindes med blod og dd - et trkestativ, en vannseng, en snmann. Nr potteplanten din begynner se p deg med appetitt i blikket, er det noe lignende som skjer. Trusselen kommer fra fullstendig uventet hold, og springer ut av en situasjon der det tilsynelatende ikke er noe frykte.

Og det er jo ikke noe frykte heller. Jeg vet jo det. Men jeg tror likevel jeg skal vre litt forsiktig med substralen nr jeg vanner tujaene p balkongen i kveld.






(Fra Little Shop of Horrors)

2 kommentarer

willy

27.04.2010 kl.17:55

du har glemt den skrekk/post apokalyptiske boka "The Day of the Triffids" Den er jo modellen for mye av det som har kommet senere. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Day_of_the_Triffids

(forvrig nyinnspilt som tv-serie i 2009 av BBC)

Inger Merete

05.05.2010 kl.18:00

Jeg skulle gjerne sjekket ut denne fascinerende boken, men, som du skjnner av ovennevnte irrasjonelle fobi, kommer jeg trolig ikke til gjre det.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits