Dum og dummere

- N m du gi deg, sa min halvt sterrikske venninne p jazzbula i Wien. - Du klarer deg kjempefint.

Det gjorde jeg aldeles ikke. Jeg hadde i flere timer iherdig forskt fortelle noen stamgjester, som rdvinen i melkeglass hadde gjort enda mer velvillige overfor taletrengte tilreisende en vanlig, noen innsikter om Norge og nordmenn p en innovativ blanding av tegnsprk og skoletysk. Det endte med det samme hver gang: Jeg klarte ikke huske om det dumme substantivet var hankjnn eller intetkjnn, og hva artikkelen i s fall ville vre i dativ, og slo over til engelsk. Og dt forsto ikke de rdmussede wienerne, hvor gjerne de enn ville.


Grunnen til at jeg ikke snakker tysk bra er at jeg aldri har klart snakke tysk drlig. Jeg har avskydd samtaler der jeg framstr som en tolvrig og/eller lett tilbakestende versjon av meg selv, og er henvist til Ich-wohne-in-Oslo-setninger, uten antydning til nyanser eller ironi. Irritasjonen over mtte vre banal i yeblikket er sterkere enn lysten til snakke sprket flytende en gang i framtida. Og da gr det som det gr. Om jeg reiser tilbake om ti r, kommer jeg ogs da til sitte der og fekte med hendene og si at Wien-ist-sehr-schn.


Fremmedsprk, pianospill, kjrlighet, vennskap. Felles for dem er at du m innom idiotstadiet, enten du vil eller ikke. Er du for stolt, for opptatt av din egen verdighet, kommer du deg ingensteds. Vi m slipes til. Det er ikke s vanskelig akseptere i prinsippet. Men du verden s tungt det er huske p nr du gjr samme fingersettingsfeil for femte gang i Chopins grasise lp, nr du sitter med en hulkende venninne foran deg og ikke vet hva du skal si for gjre det bedre, eller nr du mter de ivrige blikket til bysbarna foran deg og tenker at helvete heller, jeg vet jo egentlig hva dativsartikkelen er.


Det er da det gjelder ikke skifte til engelsk. Det er da det hjelper rette ryggen, la dativ vre dativ og si til seg selv: Du klarer deg kjempefint.





(Teksten stod p trykk i Dagbladet 29. mars)

n kommentar

Tja

11.07.2010 kl.21:33

F rva i gir heller. Jeg tok grunnfag i tysk da jeg var 31. Hvorfor vente til du er 50 egentlig?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits