Kritikerklisjeene

Det var litt ondt gjort av Heidi dele denne p Facebook. Alle kritikere som leser denne teksten om kritikernes til mest ihjelskrevne klisjeer ser seg trolig umiddelbart om etter en sandbanke stikke hode ned i og late som om dette ikke handler om dem. Men det gjr det. Selv om artikkelen omhandler engelsksprklig anmelderi, og jeg skriver p norsk, er det nrmest et en-til-en-forhold mellom de klisjeene artikkelforfatteren ppeker og de som finnes i overml ogs i norsk presse generelt og mitt eget oeuvre spesielt.

Men det er faktisk ikke bare bare gjre noe med det heller. Her om dagen s jeg etter et alternativ til "skingrende", som jeg flte jeg hadde brukt litt for hyppig for beskrive hva som er feil med ymse skuespillerprestasjoner. Kunnskapsforlagets bl synonymordbok tilbd nedslende f alternativer. S kunne man forske med en blomstrende omskriving - Minner mest om lyden av Bastyferja? Som f en forskjrskniv gjennom regangen? - men jeg hadde liten plass, og egentlig ikke noe behov for utbrodere og dermed gjre det enda verre for den unge skuespilleren det var snakk om. Jeg ville bare si at det var skingrende. Kort og godt. Jeg vet ogs at jeg overforbruker ordet "fint", og at jeg ofte griper til "gripende" nr s har vrt tilfelle, men det har jo rett og slett med gjre at jeg nsker si akkurat dt, uten lade det ytterligere eller beskrive mten. Stort sett er det som trengs av ladning lagt i setningen forut for adjektivet, i beskrivelsen av akkurat hva som kalte p slike flelser. N tror jeg kritikere har veldig godt av utfordre sine egne sprklige hvileputer iblant og etterstrebe sprklig variasjon og originalitet - men etter en del r i embedet har jeg motstrebende kommet frem til at sprklig kreativitet kan g utover i hvilken grad teksten er en presis beskrivelse av forestillingen eller filmen det er snakk om. Noen ganger blir et ord som er sprklig bedre, faglig feil. Og s fr man velge om man skal vre en showoff og velge den formmessig morsomste utfordringen, eller etterretteligheten selv og g for det som er den beste beskrivelsen.

Konklusjon: Takk og lov for Michelle Kerns, som holder oss i rene. Jeg skal lytte og lre. Men jeg vet at neste gang jeg sitter der med trer i ynene, kommer ordet "gripende" til vre svrt nrliggende, Og iblant vil det ogs vre det helt riktige ordet bruke.

Men: Nr det gjelder overforbruk av de forslitte "... p samme tid ..." og " ... nr det er sagt ...", er jeg skyldig som f og har ingen unnskyldning. Alt skal bli bedre. Jeg lover.



2 kommentarer

Kristoffer Jul-Larsen

14.06.2010 kl.18:47

Et mulig forslag kan vre omdefinere kritikkens funksjon en gang iblant. Det er ikke gitt at skildring med tilhrende adjektivlek alltid skal vre spille en viktig rolle i kritikken. Eller er det?

Inger Merete

14.06.2010 kl.19:09

Vel, jeg fler at noe skildring m med, rett og slett fordi man trenger en omtale utover det som er rent meningsladet, og slik signalisere til publikum hva slags forestilling dette er. Slik kan den enkelte leser prve danne en selvstendig mening om stykket og tenke at dette kanskje er noe for ham eller henne selv om den ikke falt i anmelders smak. Men man skal vre forsiktig med leke s mye at det gr utover presisjonsniv, selv om det er veldig, veldig fristende iblant.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits