Kongen av England - R.I.P. Richard Herrmann

Jeg har en liten hemmelighet. Et arsenal av nerdekunnskap som jeg aldri, aldri fr brukt, hvis jeg ikke en vakker dag skulle f quizsprsmlet fra Himmelen. Jeg kan hele den engelske kongerekka p rams. Grunnen er ganske enkelt Richard Herrmann, "Stemmen fra London", NRKs mangerige korrespondent i England, og hans deilige, underfundige, formidlingslystne bker om det britiske kongehuset: "Livet med Elizabeth", "Maria Stuart og hennes verden", "Victoria - En dronning for sin tid", og "Gammel krone for ny tid". Det var medrivende lesning for en historieinteressert liten jente som satt fast p landet, ganske maskimalistisk, sidene var stappet fulle av pussige og absurde anekdoter, detaljer fra dagliglivet og sm utleveringer av kongelige og legfolk i all deres forfengelighet. De lange titlene til hvert kapittel var sm, lekne dikt.

Selvflgelig var jeg p plass da han var p Hokksund hotell for holde foredrag. Det meste av stoffet kunne vi pasjonerte Herrmann-lesere fra fr. Men det var verd hre p likevel, se det myke, linjete ansiktet og hre stemmen.

Jeg husker enn hvordan Herrmann i bkene forteller om at den frste Hannoveraner-kongen, George I, ankom London som nyvalgt konge i flge med sine to elskerinner, hvorav den ene, som var hy, ble kalt "Flaggstangen", og den andre, som var liten og tykk, ble kalt "Elephant & Castle", etter den kjente rundkjringen i London. Konen hadde George sperret inne hjemme i Tyskland, for utroskap. Jeg husker hvordan han beskriver William III of Orange, de irske katolikkenes svpe, som dde etter at hesten hans snublet i et muldvarphull og kastet ham av og hvordan dette er grunnen til at de mest ihuga irske katolikkene fremdeles skler for "den lille herremannen i sort flyel". Jeg husker enn, det lille diktet han gjengir som beskriver den livsglade Charles II etter dennes dd:

Here lies our Sovereign Lord the King
Whose word no man relies on,
Who never said a foolish thing
And never did a wise one.


Blandingen av pomp og prakt og spissfindige skrblikk var uimotstelig, og var mye av rsaken til at jeg mange r senere, som ung student og redaktr av studenttidsskriftet Filologen, ringte Richard Herrmann og spurte om han kunne skrive hovedartikkel, pro bono, til den utgaven av Filologen som skulle handle om England. Herrmann sa ja med en gang, og ikke mange dagene senere fikk jeg en sirlig maskinskrevet tekst i posten. N kunne Herrmann antagelig dette stoffet p fingrene i den grad at det ikke tok ham s mange timene med gratisarbeid hamre ned noen a4-sider til et armodslig studentblad, men likevel. Vi satte stor pris p det.

S noe sank litt inne i meg da jeg leste i dag at Richard Herrmann var dd, i en alder av nitti r. Tragisk er det naturligvis ikke. Men vemodig. Men jeg tror jeg fikk sagt til ham, den gang vi snakket sammen p telefonen om Filologen-teksten, at han var mye av grunnen til at jeg var blitt interessert i britisk historie, og at jeg hadde slike gode minner fra timene i lenestolen hjemme, med pledd og et glass brus og bkene hans i fanget. Jeg hper i alle fall jeg sa det.








Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits