Det giftige pronomenet

- Jeg kommer p festen, sa min kollega.

- Det er min tur. Jeg mener, noen er p byen hele tiden.

Noen var ikke meg, det var ikke de to andre som hrte p. Det var min kollegas utadvendte og alltid partyklare samboer, som penbart hadde passet p f sin andel og vel s det av parets tilmlte utekvelder. bruke fornavn ville vrt overfldig. S min kollega grep til det virkemiddel man kan gripe til nr man snakker om en s til de grader etablert sannhet: Det giftige pronomenet.

- Det ville vrt mye lettere f denne jobben ferdig om enkelte hadde mtt opp nr de sa de skulle, sa en kamerat en annen dag.

Igjen kunne jeg slappe av. Jeg var ikke enkelte heller. Om jeg var, ville han ikke sagt det slik.

Et pronomen er en erstatning for et substantiv. Det giftige pronomenet, som jeg hper f inn i grammatikkbkene i lpet av f r, er en erstatning for et substantiv, et egennavn snarere enn et fellesnavn. I likhet med all ironi forutsetter det giftige pronomenet en innforsttthet: Det fordrer at bde taleren og de som lytter, alle vet at taleren ikke sier akkurat det han mener, at han uttaler seg vagt og generelt og p den mten viser til noe spesifikt. Det omhandler oftere enn ikke en klanderverdig egenskap hos den det snakkes om, en velkjent klanderverdig som sdan.

Skjnt - er det s ille om man har en eller annen rufsete side? Min kamerats kronisk forsinkede partner ramlet inn dren ti minutter senere, med et strlende smil, og spurte om han skulle ta seg bryet med forklare forsinkelsen eller ikke. Alt lste seg. S kanskje det giftige pronomenet ikke er s giftig likevel, i alle fall ikke alltid. Kanskje det finnes en bedre betegnelse. Det ertende pronomenet, for eksempel. Pronomenet som ppeker en uvane, men samtidig signaliserer at det skal nok g bra, denne gangen ogs.



(Teksten stod p trykk i Dagbladets P kornet-spalte, 21. juni 2010)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits