Gamle sanger om igjen - Anmeldelse av "Shrek - Lykkelig alle sine dager"

Mer latskaps-/travelhetsposting: Denne anmeldelsen stod p trykk i Dagbladet torsdag 8. juli:

---


Det er vanskelig vre et farlig troll samtidig som du har tre barn og et tak som stadig p repareres. Kanskje er det spesielt vanskelig nr du var et farlig troll i utgangspunktet.

Shrek, han store, grnne fra tre eventyrlige og eventyrlig innbringende animasjonsfilmer, oppdager i sin fjerde og siste (srlig) film, Shrek - Lykkelig alle sine dager at alle sine dager er veldig lenge skulle vre lykkelig.

Tidsklemma


Han mistrives som temmet og tidsklemt, og inngr en kontrakt med den kortvokste Rumleskaft, han luringen fra Grimm-eventyret ved samme navn, om f n magisk dag som bekymringsfri og ellevilt umoden ungkar, mot at han som vederlag gir Rumleskaft en dag fra sin egen barndom.

Rumleskaft velger dagen Shrek ble fdt, og brtt str Shrek, slik James Stewart gjorde i inspirasjonskilde It's A Wonderful Life, overfor en alternativ og dystrere verden der han selv aldri levde, der hans elskede prinsesse Fiona aldri ble reddet fra dragen og der Rumleskaft selv har sikret seg makten.

Barokke bilder


3D-formatet virker som om det er slengt p i siste liten, og er overfldig. Bildene er flotte nok i seg selv; kongeriket Langt, langt borte males ut i barokk detalj, og de store ansiktene til Shrek og den trolig ADHD-diagnostiserte flgesvennen Esel har nydelig, nyansert mimikk.

Et upklagelig tempo og snedige og selektive valg fra eventyrboka - Rottefangeren fra Hameln gjr et gjesteinnhopp med sin teknologisk avanserte flyte og fr trollene til danse til Beastie Boys - sikrer at Shrek - Lykkelig alle sine dager griper og holder p oppmerksomheten. Filmen er bedre enn den dvaske Shrek den tredje, men har ikke friskheten til de to frste filmene.

Bunnen av tnna


Det m vre lov si at den grnnhudede ikke helt har mestret entreen inn i det smborgerlige. Han brer sitt nye liv som en litt for trang dress, p mer enn ett vis. Denne Shrek minner mer om kongen av Queens enn mrkets ridder.

Morsomhetene er kjedeligere, mer satte, enn tidligere, noe som muligens har mer gjre med et uoverveid skifte i manusforfattere etter den andre filmen enn Shreks nye livssituasjon. Og det fles unektelig som om man skaper bunnen av kreativitetstnna nr man kommer opp med en intrige som i praksis er en gjenfortelling av den frste filmen.

Hyggelig


Samtidig var alts den frste filmen fin, og varmen derfra kaster en gyllen ettergld over Shrek - Lykkelig alle sine dager. De spinnville plottkastene som gjr at hovedpersonene m bli kjent med hverandre p nytt fr det omsider til gnistre litt igjen i de gamle troll. Shrek har rett nr han frykter at han er mindre kul enn fr, men det betyr ikke at han ikke er hyggelig henge med.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits