Å leve og la dø

Hver sommer befinner jeg meg i den situasjon at jeg må be om nåde for en dødsdømt eller fem.

De dødsdømte er veps som svirrer sultent rundt middagsbordet i hagen eller på balkongen, uten særlig respekt for intimsfærer, helt til mine venner eller familiemedlemmer får mord i blikket og griper etter nærmeste avis. Hver gang føler jeg et moralsk påbud om å gripe inn. De vil jo ikke noe vondt, sier jeg. Om du hadde vært veps, ville du gjort akkurat det samme. Og så viser jeg ved hjelp av et glass og en serviett hvordan vepsen lett kan fanges og sendes i landsforvisning snarere enn å gå inn i dødens natt. Og så spiser vi videre.

Kanskje er det snart tretti år som sjokoladespiser som har gjort meg så empatisk overfor vepsens viljeløse dragning mot dessertfatet. Men da jeg nylig ble invadert av bananfluer, viste empatien seg å ha klare begrensninger. Dem drepte jeg nemlig uten å nøle.

Hva er det som gjør at veps for meg er verneverdige små liv, mens bananfluer ikke er det? Som ofte i sjelelige spørsmål vender jeg meg til filosofen René Descartes. Ifølge Descartes er Gud fylt av sjel. Mennesket er unikt fordi det forener bevissthet, eller sjel, med materiell utstrekning, og at disse to påvirker hverandre. Dyrene har ikke sjel, fordi de ikke er i stand til rasjonell tenkning, eller til å bruke språk. De er bare legeme.

Selv vil jeg fortsatt velge å utvide den kartesianske definisjonen. Av alt levende er det ikke bare mennesker som har sjel. Det er alle vesener som veier litt mer enn en bananflue, og hvis mål i livet det er mulig å identifisere seg med. Det er et argument som neppe ville holdt særlig lenge i diskusjon med salige Descartes. Men hvert år er det nettopp dét som redder livet til en håndfull små sjokoholikere i sort- og gulstripete klær.

 

 

(Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 12. august)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits