Vevd sammen med verden - Joyce Carol Oates

Da har jeg lukket "Expensive People", av Joyce Carol Oates, den tredje jeg har lest av forfatteren. De andre er "Black Girl, White Girl" og den tidlige, mer ufullkomne, men likefullt dragende "A Garden of Earthly Delights". Og jeg merker at det kommer til å bli flere.

Etter å ha lest to bøker med unge, kvinnelige hovedpersoner, var det artig å se Joyce krype som en maur inn i øret og inn i det ulykksalige, utspekulerte hodet til Richard Everett, som vi følger både som barn og som overvektig og isolert attenåring, som forsømmes og generelt har det forferdelig. Han tortureres av sin ugjengjeldte kjærlighet til den elegante moren Nada. Jeg-personen Richard omtaler seg selv som en birolle, og på mange måter er det Nada som er hovedpersonen i "Expensive People", eller uunngåelig blir det, når sønnen i sin besettelse skriver avsnitt opp og avsnitt ned om moren, veksler mellom sinne og kjærlighet, forakt og beundring og hele tiden forsøker å komme til bunns i spørsmålet om hva i all verden hun vil. Det ender med forferdelse. Oates har aldri veket unna de skitne og mørke og voldelige sidene ved menneskene hun skriver om, ei heller her.

Og dette tror jeg er de to egenskapene til forfatteren Oates som gjør at jeg vender tilbake til henne: Den potente miksen av det tarvelige og det vakre, eksklusive, og realismen som hun aldri helt forlater selv om hun flørter med thrillersjangeren. Oates forstår den virkelige verden. Hovedpersonene hennes lever i og forholder seg til den hele tiden. De påvirkes. Den selvsenterte Nada i "Expensive People" er en lovende forfatter som iblant forlater mann og sønn for å leve et bohemliv i New York, men hvor litterært følsom hun enn er, blir hun naiv og storøyet i møte med de rike nabolaget der hun bor på grunn av sin vellykkede forretningsmann. Hun er dum og beundrende på feil sted. Hun er rasende på ektemannen hver gang hun finner ham vulgær, men er avhengig av pengene hans. Hun er pretensiøs; en posør. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at Nada, som ung kvinne i USA på slutten av sekstitallet, ser så altfor godt hvor mye lettere så mye blir om du er tynn og pen og rik enn om du er tykk og stygg og fattig, og nøler med å kaste seg ut i det uforutsigbare kunstnerlivet.

Også Clara i "A Garden of Earthly Delights", en vakker fattigjente fra Kentucky, har denne blandingen av naivitet og næringsvett, og selv om hun på mange måter er ulik Nada, er hun like ambisiøs. Etter å ha hatt sex for første gang, går Clara rett fra mannen og til den rike Revere, som har kurtisert henne lenge, og gir etter for tilnærmelsene hans. Når Clara blir gravid, tror Revere barnet er hans, og de gifter seg. Clara, som avskyr bakgrunnen sin, og martres av skam over de dårlige tennene sine, fattigdomsmerket som følger med henne hele livet, har gjort klassehoppet hun drømte om. Men så er det selvsagt da problemene virkelig begynner. Litt for mange problemer,  muligens, siste del av "A Garden of Earthly Delights" blir en knivsodd for melodramatisk for min smak. Men det er interessant å se hvordan disse på flere måter ubehagelige kvinnene slåss for sin egen overlevelse med de begrensede midlene som står til deres disposisjon. Oates er hypersensitiv overfor klasseforskjeller og miljønyanser og skildrer med stor troverdighet den anspenthet som følger med store ambisjoner og brå og lange reiser i de sosiale hierarkiene. Og, som forskeren Yuan-Wen Chi skriver, tragedien er alltid nærværende hos Oates, og de voldsomme anstrengelsene levner de kvinnelige hovedpersonene hennes ofte enten utmattede og uttømte, eller ødelagte, eller døde.

Både "A Garden of Earthly Delights" og "Expensive People" kom ut på sekstitallet, og kan virke gammelmodige for noen lesere. Meg minner de i hovedsak om hvorfor jeg finner meg best til rette i den angloamerikanske litterære tradisjonen, med sine utadvendte plott og handlende hovedpersoner. Det tvilsomt om jeg kommer til å albue meg gjennom hele Oates' ekstensive oeuvre, som er på over femti bøker. Men av den løse tetralogien med den lokkende "Wonderland", der "A Garden of Earthly Delights" og "Expensive People" inngår, hoppet plutselig de to gjenstående bøkene noen hakk opp på Skal-lese-listen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits