En teaterreisendes glød - Om å få et forkjært bilde av norske byer

TRONDHEIM (Dette er ikke en blogg): Ahhh. Endelig, endelig har Klæburuten, flybussen som skytteltrafikkerer mellom Værnes og Trondheim sentrum, sluttet med den uutholdelig idiotiske stansen på rutebilstasjonen på vei ut til flyplassen. Der alle andre flybusser med respekt for seg selv lar deg betale for billetten din med en gang, og freser avgårde som om de ikke ville kunne leve med seg selv om du ikke fikk tid til en Narvesen-kaffe og en liten tikroners toppris før boarding, har Klæburuten hatt for vane å slippe deg om bord uten et hei engang, kjøre deg til rutebilstasjonen og så stå stille der i omtrent elleve år mens sjåføren tar betaling og ser ut av vinduet og vente på alskens syvsovere som likevel først kommer halsende med trillekofferten på slep når sjåføren omsider har funnet det for godt å plassere foten på gasspedalen igjen. Forhåpentlig vil det nye grepet gjøre at man ikke lenger trenger å beregne fortærende førtifem minutter fra hotellet til flyplassen. Jeg merker Trondheim kommer til å bli noe annet og mer for meg etter dette.

 

For det er helt nifst å oppleve norske byer som teateranmelder, som kommer på ettermiddagen, hiver i seg mat og styrter i teatret, og drar igjen morgenen etterpå. Man får et mildt sagt forkjært inntrykk av store og historiske steder, og om man trives eller ikke, har å gjøre med de underligste parametre. Her er en teaterpendlers inntrykk av norske byer:

 

Bergen: Teaterturer til Bergen pleier å være en hyggelig, men mildt anonym opplevelse. Det er der jeg pleier å unne meg best rent gastronomisk, og spiser laksesushi og/eller bentoboks på Nama, hvis jeg ikke har dårlig tid og må kaste i meg suppe og blåbærpai på Café Opera rett ved Den Nationale Scene. Om jeg har førti minutter til rådighet, sneier jeg kanskje innom klesbutikkene nede ved Telegrafen, eller den fine kjolebutikken to kvartaler unna Café Opera som Marte viste meg forrige gang. Og så bor jeg alltid på Neptun eller Admiral. Jeg må ta ansvar for noe av anonymiteten selv, når jeg velger å bo på et Choice-hotell og utsette meg for de smått moraliserende grønne kortene fra Stordalen på hodeputa. Men som alle vet som reiser mye innenriks, er at om det er Choice som er det mest praktiske alternativet, er det om å finne et hotell som er nyoppusset. Be om badekar.

 

Trondheim: Trondheimsopplevelsen ble merkbart bedre etter at jeg fant ut at det var mulig å bo på Britannia for en helt overkommelig pris. Siden da har jeg pakket med bikini og unnet meg en trekvarters dypping i svømmebassenget i spa'en deres, mens den smått kvelende balsammusikken smyger seg ut av høyttalerne. Det er en fin liten timeout. Men om man har en time før teatret begynner, er det ikke så mye annet å foreta seg enn å ta noen likegyldige svinger innom butikkene på Trondheim Torg (før Line og Tone nå roper "Dromedar!" i kor må jeg skyte inn at det sjelden er tid til en spasertur til Bakklandet), eller finne et hjørne til seg selv og pocketboka. Dessuten leter jeg ennå etter et godt og ikke for dyrt spisested mellom Britannia og Trøndelag Teater, da jeg kunne tenke meg å skifte ut det litt pregløse italienske stedet i Nordre gate og mathullene på Trondheim Torg. Noen forslag?

 

Stavanger: Stavanger er topp for travle innomsvippere. Kort flybusstur langs vannet og forbi Hrafrsfjord-monumentet, som jeg alltid tenker er akkurat passe storslagent. Sushi på Helt Rått, servert av han hyggelige og underfundig morsomme (er ikke alle Stavanger-folk det?) servitøren med armene mønstrete av tatoveringer. Om det er fint vær, er det skjønt å gå langs vannet og se solen glitre i det marineblå, for så å svinge inn i de hyggelige brostensgatene med hvite hus. Butikkene jeg kikker i hvis jeg har tid er Mango og Høyer, men jeg må være forsiktig, for selv etter en rekke visitter i oljebyen klarer jeg fremdeles å gå meg vill i de snirklete sentrumsgatene. Så går jeg langs Breiavatnet, gjerne den lengste veien rundt, fordi jeg synes promenaden er så trivelig, og opp til Rogaland Teater. Av praktiske grunner - deadline én time etter teppefall, for eksempel, bor jeg som regel på Clarion-hotellet et to og et halvt steinkast fra teatret, som jeg foretrekker fremfor Atlantic. Hotellet er blottet for personlighet, men har en innbydende spisesal i annen etasje i grått, hvitt og marineblått der jeg alltid forsøker å få det runde bordet i hjørnet, slik at jeg kan sitte og se ut på de rolige gatene utenfor og det spredte folkelivet der mens jeg spiser lapper med syltetøy og drikker te. Jeg liker Stavanger.

 

Tromsø: Kaldt. Alltid. Og glatt. Is på alle fortauer, noe jeg har bannet over mer enn en gang der jeg prøver å komme meg veldig, veldig fort ned den lange hovedgata fra hotellet mitt ved vannkanten til Hålogaland Teater. Også i Tromsø blir det ofte et choicehotell - det slår meg at jeg snart bør skrive til dem og be om ekstra bonuspoeng - rett og slett fordi det knapt finnes andre alternativer; Jeg har bodd både på Ishavshotellet og ukoselige Scandic, og de tre choicehotellene nede ved havna er rett og slett bedre. Clarion Hotel Bryggen pleier å være målet, det er nytt og nyoppusset og formet som et seil, og så er det fint å sitte ved de store vinduene og spise og se over vannet til Ishavskatedralen. Andre spisesteder? Har jeg ikke klart å mobilisere energi til å gå ut i kulda og finne.

 

Men jeg sitter igjen med en underlig følelse av at jeg kanskje går glipp av noe.

Én kommentar

Runnergirl

07.10.2010 kl.13:24

Tips til middag/mat i Trondheim: Emilies, rett overfor teateret (der møter du nok kveldens skuespillere også), Kyoto i Jomfrugaten for sushi, Persilleriet; også det rett overfor teateret for vegetar, Pizza og sånn på torget (altså ikke på kjøpesenteret) for eh..pizza.., Bella Bulldog for lett middag, Ni muser ditto, samt for te/kakao/vin/kaffe etter forestilling og Fairytales (på Leutenhaven) for cupcakes til dessert:)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits