"Your first nut to crack" - Om strandlektyre på Rivieraen

NICE (Dette er ikke en blogg): Tenk å være så heldig. Det var meldt regn på mandag, to dagers lettskyet og de lærde, også kjent som Yr og Storm, kranglet om det ville bli ordentlig fint i dag. Også har vi fått tre dager med skyfritt og solskinn, hotell ti meter fra sin egen private strand, med stripete solsenger og hvite parasoller, der hvitvinsglass og Salade Caprese bringes til bordet mellom solsengene før du kan si encore, s'il vous plait. Og vannet er direkte varmt, og skimrende i forskjellige nyanser av turkis og kornblomstblått. Det er mine første ferie på fire år, og den har vært akkurat riktig. Sakte, sakte har skuldrene mine sunket nedover til der de egentlig skal være.

 

Faktisk tror jeg fremdeles jeg har en ørliten preferanse for Cannes fremfor Nice. Det er noe eget ved Croisetten og terrassen til Hotel Carlton. Men det er ikke sikkert de superglamorøse hotellene ut mot Cannes-seksjonen av rivieraen ville latt oss bo så nydelig til som her. Og det er rimelig bra å skotte opp på den grå småsteinstranden og, fem meter unna, havet, fra F. Scott Fitzgeralds "Tender is the Night", anbefalt av kollega Simen spesielt for rivieraferie. "Tender is the Night" handler om unge, rike og smått livstrette rivieragjester fra USA, og er full av finpenslede og smått melankolske sosiale observasjoner. En av de "så det er slik det er"-avsnittene jeg først bet meg merke i, var dette, der den syttenårige Rosemary, som står på terskelen til en filmkarriere, og som nettopp har funnet ut at hun er forelsket i den karismatiske, men akk, så gifte Dick Diver, får et stykke livsvisdom fra sin mor:

 

Rosemary had been brought up with the idea of work. Mrs. Speers had spent the slim leavings of the men who had widowed her on her daughter's education, and when she blossomed out at sixteen with that extraordinary hair, rushed her to Aix-les-Bains and marched her unannounced into the suite of an American producer who was recuperating there. When the producer went to New York they went too. Thus Rosemary had passed her entrance examinations. With the ensuing success and the promise of comparative stability that followed, Mrs. Speers felt free to tacitly imply tonight:

 

"You were brought up to work - not especially to marry. Now you've found your first nut to crack and it's a good nut - go ahead and put whatever happens down to experience. Wound yourself or him - whatever happens it can't spoil you because economically you're a boy, not a girl"

 

Én kommentar

Tone

08.10.2010 kl.10:11

Å, Rosemary. Hva i all verden gjorde du da? Nå må jeg lese Tender is the night.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits