Pannepresset

Darwin ville rotert i graven sin som i en tørketrommel om han hadde sett hva som foregår. Her risikerte han renommé, respektabilitet og sin kones barnetro for å få frem at mennesket hadde utviklet seg fra apene - og så er vi, drøye 150 år senere, på vei tilbake til primatstadiet.


Jeg snakker om animasjonsfilm, om familiebonanzaene som stadig trekker herr og fru Vestlig og deres 1,8 barn til kinoene. En av de tydeligste tendensene gjennom hundre år med tegnefilm, er at pannene på de animerte hovedpersonene blir stadig lavere. Disneys Snehvit, Tornerose og Alice i Eventyrland har panner som nærmer seg forholdet vi lærte om i tegnetimen: Nemlig at avstanden mellom hårfeste og neserygg utgjør en tredjedel av ansiktet, og omtrent tilsvarer avstanden mellom neserygg og overleppe. I Disneys senere filmer er proporsjonene definitivt forskjøvet i retning ape: Hovedpersonene i «Aladdin», «Ringeren i Notre Dame» og «Herkules» har alle hårvekst som begynner rett over øyenbrynene. Og i 3D-animasjonen er denne trenden enda sterkere. Hovedpersonene i kinoaktuelle «Toy Story 3» og «Grusomme meg» har mange elskelige egenskaper. Men panner har de ikke. Selv den gale vitenskapsmannen i «Grusomme meg», et folkeferd som alltid har fått svulmende hodeformer av animatørene, er bare øyenbryn og briller.


Det kan være verd å spørre om hvorfor tegnerne og malerne blant oss, etter å ha kunstig forhøyet pannene på sine forfengelige modeller på 1500-, 1600- og 1700-tallet for å skape assosiasjonen til klokskap som fulgte med, nå går motsatt vei.


Men som en av dem hvis øvre tredjedel av ansiktet er mer i overensstemmelse med tegnetimene enn med tegnefilmene, er det mer prekært for meg å protestere. I likhet med alle andre er jeg påvirkelig fra signalene som sendes fra Hollywood. Jeg er sliten av ikke å klare å leve opp til et urealistisk kroppsideal, av skammen og kompleksene.


Og hvis ingen snart forsikrer meg om at dette er en sykdom, blir jeg skikkelig lei meg.

 

 

(Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 14. oktober)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits