Voksensmerter - Intervju med Jonathan Franzen

- Jeg tror det er slik i alle mellommenneskelige forhold, sier den amerikanske forfatteren Jonathan Franzen (50).

- Det er alltid noen som gjr mesteparten av arbeidet. Tenk p alle parene du kjenner. I alle interessante parforhold er det en skjevhet. Det er ingenting som er kjedeligere enn par som er fullstendig likeverdige. Slike par er uutholdelige.

Det er ni r siden Franzens forrige roman, Korrigeringer, med nesten sadistisk treffsikkerhet trykket p smertepunktene hos sine lesere i sin utforskning av det moderne familielivet. Romanen tok for seg flelsene av kjrlighetslengsel og sinne og sret stolthet og gamle, godt gjrede anklager hos fem mennesker som forskte hardt vre hverandres nrmeste. Den prisbehengte romanen ble av flere publikasjoner hyllet som tirets roman og solgte i nesten tre millioner eksemplarer.

S da Franzens nye roman, Frihet, i sommer kom ut i USA og England, stod den litterre verden klar med fttene p startblokkene og sultent blikk. Fr de frste kritikkene var klare, hadde Franzen havnet p forsiden av TIME Magazine, med overskriften Great American Novelist, som den frste forfatter p ti r. President Obama ble fotografert med boken under en ferie p Martha?s Vineyard. Og i grsdagens avis spdde Dagbladets anmelder Simen V. Gonsholt at Frihet ville leve evig. De fleste andre anmeldere har stemt i den samme lovsangen.

Det var kanskje ikke s underlig at det var vanskelig for Franzen samle seg om en ny fortelling etter det gjallende gjennombruddet med Korrigeringer. Omsider fant han en stemme han ville bruke. Den tilhrte Patty Berglund, en av de fire hovedpersonene i Frihet, en hjemmevrende middelklassemor med fortid som basketballstjerne p videregende og evig oversett mellombarn i sin velstende, kvelende liberale New York-familie.

- Jeg kjenner mange kvinner som Patty, sier Franzen.

- De husker hvor lite imtekommende deres egne foreldre var, og s prver de korrigere det nr de fr barn selv. Men Patty pleide vre en stjerne, noe som kompliserer denne rollen.

Ogs Frihet er en familiesaga, med det lange ekteskapet mellom Walter og Patty Berglund som et nav, i en dynamikk der det er flere blgedaler enn topper. Hvor rakrygget og beundringsverdig Walter enn er i all sin ferd, kan han ikke f Patty til begjre ham p mten hun begjrte hans beste venn, rockeren Richard, som hun frst var betatt av. Hvor mye Patty og Richard, som p nytt dukker opp i Berglund-parets liv etter mange r, trekkes mot hverandre, vil Walter og lojaliteten mot ham alltid st mellom dem. Og hvor hyt Patty enn elsker snnen Joey, kan hun ikke hindre ham i flytte ut og inn hos den upassende kjresten og hennes vulgre foreldre i en fortvilende lav alder. Srlig ikke nr det kanskje er p grunn av hennes overveldende kjrlighet at han flytter ut.

- Foreldre har det med elske barn hyere enn de blir elsket tilbake, sier Franzen.

- I USA har vi noe vi kaller helikopterforeldre. Det er foreldre som til enhver tid svever over barna sine, som vil vre deres beste venn, som ringer dem ti ganger om dagen. Mange barn er avhengig av foreldrene sine, og lar seg derfor invadere og misbruke p denne mten. Det er noe sykt ved det, og det var morsomt skrive om en snn som er sterk nok til avvise dette fullstendig.

Men heller ikke Joey klarer hugge over rttene sine. Det klarer ingen av Franzens romanskikkelser, selv om det, for noen, ikke str p forskene.

- <ThinSpace>Familien din er ikke valgt fritt. Den er noe som er gitt deg. Og det er bare tenringer, med sin dumme tenringsforstelse av frihet, som tror familien er noe de kan slippe unna.

Men i likhet med Korrigeringer, og i likhet med de store, realistiske 1800-tallsromanene som Jonathan Franzen beundrer, av Stendhal og Tolstoj, er ikke Frihet bare et studium av en familie. Det er ogs et studium av en spesifikk tid leve som en familie i, nrmere bestemt det siste tirets USA. Helikopterforeldrene er for Franzen et symptom.

- Vi er blitt en nasjon av 45 r gamle barn. Som barn sker voksne mennesker umiddelbar tilfredstillelse. De nrer et puerilt nske om uendelige muligheter, om et fravr av restriksjoner, om at de kan f alt de peker p. Og vi lever i en tekno-konsumeristisk kultur som har funnet ut at det er lnnsomt bekrefte overfor de voksne at ja, slik kan dere leve. Dere kan gjre hva dere har lyst til. Derfor ser vi middelaldrende menn som spiller dataspill tredve timer i uken. Derfor fr vi foreldre som vil vre bestevenner med barna sine. Derfor forsvinner distinksjonen mellom barn og voksne. For om du er voksen, s aksepterer du at det finnes grenser for din egen utfoldelse.

Og tittelen Frihet kan ogs leses sarkastisk, som en syrlig kommentar til hvordan ordet blir brukt i den amerikanske politiske debatten, som en sjablong for alt som er godt og for alt som kommer til forsvinne om regjeringen fr det som den vil.

- Mten frihetsbegrepet brukes p er bare dumt, sier Franzen.

- P den ene siden i amerikansk politikk har du mennesker som forsker bruke det faktum at vi har en styresmakt til gjre landet til et bedre sted leve.

For forfatteren er Obama-administrasjonens kamp for helsereform et smertefullt eksempel.

- Se p ethvert annet industrielt land, s skjnner du at reformere helsesystemet er det eneste rasjonelle gjre. Og hva gjr den andre siden for angripe det som penbart er rasjonelt? De hyler opp om at ingen skal ta fra meg friheten min. Ingen skal ta fra meg friheten til bli misbrukt av forsikringsselskapet mitt, til miste forsikringen min p kort varsel.

I Frihet lar Franzen den idealistiske Walter rase over en diskurs som ikke er rasjonell.

- Ideen om frihet er s sentral for amerikanernes oppfatning av seg selv, og dermed blir den s lett misbruke.

Den moderne friheten utves og utnyttes midt i en orkan av informasjon. For Jonathan Franzen betyr det at romanen, hans eget medium, blir stadig mer unikt.

- Romanen er i kende grad alternativet. Filosofen Sren Kierkegaard utforsker problemet med selvbedrag. Hvordan kan en mann ha sterk tro p familien, men likevel ha en elskerinne i ti r? Mten takle dette p, sier Kierkegaard, er holde deg virkelig travel. Om du er travel, m du aldri konfrontere paradoksene i livet ditt. Det fiksjonen krever, er lange, stille perioder der du er alene. Den tilbyr, p sitt beste, en meningsfull organisering av de tusen bitene av informasjon du bombarderes med. Den tilbyr ikke selve meningen, men n mening, i en verden der muligheten for dette er truet. Den dytter tilbake mot den elektroniske travelhetskulturen.

Men, ppeker Franzen, det er viktig huske p at Kierkegaards travle moderne mennesker ikke er ulykkelige.

- Det er behagelig vre distrahert.

Selv har forfatteren etter hvert blitt beryktet for sine egne iherdige forsk p unng distraksjon. Han jobber i et mrkt rom, med lyddempende retelefoner for stenge omverden ute. Han skriver p en gammel pc som han har delagt internettporten p. Det aller vanskeligste var f avinstallert Windows-kabalen. Han klarte det til slutt.

- Kan du, til glede for vre lesere, rpe hvordan man avinstallerer kabalen?

- Nkkelen var spenne ben for datamaskinens forsk p reinstallere den. Hemmeligheten er gjre en systemgjenoppretting, det vil si g tilbake til en tidligere versjon av systemet. Om du gjr det ofte nok, blir Windows veldig sint.

Franzen smiler under hornbrillene, som om seieren over underholdningsteknologien var viktigere enn at den amerikanske presidenten forhndsbestilte boken hans.

- Til sist vil den ikke klare bringe kabalen inn i systemet igjen.
(Intervjuet stod p trykk i Dagbladet tirsdag 19. oktober)
#dzBottom {padding-top:0!important} .lesmerbox ul {margin:0;list-style-position:inside;padding-left:22px} .lesmerbox ul li {background: transparent url(http://gfx.dagbladet.no/g3/gen_icons_white2.gif) no-repeat 2px -224px;margin:3px 0 0 0!important;list-style-type:none!important;padding-left:22px}

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits